palladium

Palladium er et sjeldent grunnstoff og utgjør kun 0.0006 ppm av jordskorpen, men det er det vanligste av platinametallene. Det forekommer i legering med platinametallene, til dels også med gull og sølv, samt i noen mineraler, for eksempel stibiopalladitt, som har kjemisk formel Pd₃Sb. De største forekomstene av palladium er i Russland, Canada og Sør-Afrika.

Palladium har det laveste smeltepunktet av platinametallene på 1555 °C, og kokepunktet er på 2963 °C. Det oksideres av oksygen, fluor og klor ved rødglød. I luft dannes palladium(II)oksid, PdO, som ved oppvarming over 800 °C igjen spaltes i Pd og O₂.

Palladium angripes av varm, konsentrert svovelsyre og salpetersyre, og løses relativt raskt i kongevann. En spesiell egenskap ved metallet er dets evne til å absorbere hydrogen (opp til 900 ganger eget volum). Hydrogen diffunderer relativt raskt i palladium selv ved 200 °C. Hydrogenatomene går inn i hulrommene mellom palladiumatomene i metallgitteret. Hydrogenopptak gjør metallet sprøtt.

De toverdige palladiumforbindelsene er de mest stabile. Kjemisk sett viser palladium likhetstrekk med platina, men det er noe mer reaktivt. Palladium danner mange kompleksforbindelser og fremviser rik organometallisk kjemi. Noen viktige kompleksforbindelser er diaminpalladium(II)diklorid, Pd(NH₃)₂Cl₂, tetraminer som Pd(NH₃)₄Cl₂, og dikaliumheksakloropalladat(IV), K₂PdCl₆. Mørkerødt, hygroskopisk palladium(II)klorid, PdCl₂, dannes ved reaksjon mellom palladium og klor ved ca. 500 °C. Metallisk palladium vil felles ut ved påvirkning av karbonmonoksid og andre reduserende gasser.

Palladium fremstilles av platinaråmetall eller av anodeslam fra elektrolytisk fremstilling av kobber og nikkel. Konsentratene blir behandlet med kongevann som løser palladium, platina og gull. De to siste metallene skilles fra ved utfelling, mens palladium er tilbake i filtratet som heksakloropalladation. Etter behandling av filtratet med ammoniakk og saltsyre, felles palladium ut som diamminpalladiumdiklorid. Ved gløding spaltes dette til metall i pulver- eller svampform.

Rundt halvparten av produksjonen av palladium benyttes i elektronisk industri til ledende kontakter eller i keramiske kondensatorer. En drøy firedel benyttes i tanntekniske legeringer. Andre viktige bruksområder omfatter Pd- og Pd/Ag-membraner til fremstilling av finrenset hydrogen, og som bestanddel av katalysatorer i biler. Hvitt gull er for eksempel en gullegering med palladium. Finfordelt palladium på bærere av karbon eller alumina blir brukt som katalysator for hydrogenerings- eller dehydrogeneringsreaksjoner.

Palladium ble oppdaget i 1803 av briten William Hyde Wollaston og ble oppkalt etter Pallas, den nest største av asteroidene, som var blitt oppdaget året før.

• grunnstoff
• edelmetaller
• platinametaller
• periodesystemet