palladium

Biter av palladium fra en naturlig forekomst.

Av /NTB Scanpix.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Palladium er et grunnstoff, plassert som nummer to i gruppe 10 i periodesystemet. Palladium er et edelmetall som ligner sølv. Det er edelt, mykt og duktilt, men er noe seigere og hardere enn platina.

Faktaboks

Uttale
pallˈadium
Etymologi
av asteroiden Pallas
Også kjent som

atomnummer 46, atomsymbol Pd

Det er seks stabile isotoper av palladium: 102Pd (1,02 prosent), 104Pd (11,14 prosent), 105Pd (22,33 prosent), 106Pd (27,3 prosent), 108Pd (26,5 prosent) og 110Pd (11,72 prosent).

Forekomst

Palladium er et sjeldent grunnstoff og utgjør kun 6 · 10–8 prosent av jordskorpen, men det er det vanligste av platinametallene. Det forekommer i legering med platinametallene, til dels også med gull og sølv, samt i noen mineraler, for eksempel stibiopalladitt, Pd3Sb. De største forekomstene er i Russland, Canada og Sør-Afrika.

Kjemiske egenskaper

Palladium har det laveste smeltepunktet av platinametallene. Det oksideres av oksygen, fluor og klor ved rødglød. I luft dannes palladium(II)oksid, PdO, som ved oppvarming over 800 °C igjen spaltes i Pd og O2.

Palladium angripes av varm, konsentrert svovelsyre og salpetersyre, og løses relativt raskt i kongevann. En spesiell egenskap ved metallet er dets evne til å absorbere hydrogen (opp til 900 ganger eget volum). Hydrogen diffunderer relativt raskt i palladium selv ved 200 °C. Hydrogenatomene går inn i hulrommene mellom palladiumatomene i metallgitteret. Hydrogenopptak gjør metallet sprøtt.

De toverdige palladiumforbindelsene er de mest stabile. Kjemisk sett viser palladium likhetstrekk med platina, men er noe mer reaktivt. Palladium danner mange kompleksforbindelser og fremviser rik organometallisk kjemi. Viktige kompleksforbindelser er for eksempel diamminpalladium(II)diklorid, Pd(NH3)2Cl2, tetramminer som Pd(NH3)4Cl2, og dikaliumheksakloropalladat(IV), K2PdCl6. Mørkerødt, hygroskopisk palladium(II)klorid, PdCl2, dannes ved reaksjon mellom palladium og klor ved ca. 500 °C. Metallisk palladium vil felles ut ved påvirkning av karbonmonoksid og andre reduserende gasser.

Fremstilling

Palladium fremstilles av platinaråmetall eller av anodeslam fra elektrolytisk fremstilling av kobber og nikkel. Konsentratene blir behandlet med kongevann som løser palladium, platina og gull. De to siste metallene skilles fra ved utfelling, mens palladium er tilbake i filtratet som heksakloropalladation. Etter behandling av filtratet med ammoniakk og saltsyre, felles palladium ut som diamminpalladiumdiklorid. Ved gløding spaltes dette til metall i pulver- eller svampform.

Bruk

Rundt halvparten av produksjonen benyttes i elektronisk industri til ledende kontakter eller i keramiske kondensatorer. En drøy firedel benyttes i tanntekniske legeringer. Andre viktige bruksområder omfatter Pd- og Pd/Ag-membraner til fremstilling av finrenset hydrogen, og som bestanddel av katalysatorer i biler. Hvitt gull er for eksempel en gullegering med palladium. Finfordelt palladium på bærere av karbon eller alumina blir brukt som katalysator for hydrogenerings- eller dehydrogeneringsreaksjoner.

Historie

William Hyde Wollaston oppdaget palladium i 1803.
Av /NTB Scanpix.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Palladium ble oppdaget i 1803 av briten William Hyde Wollaston og ble oppkalt etter Pallas, den nest største av asteroidene, som var blitt oppdaget året før.

Palladium

Atomsymbol Pd
Atomnummer 46
Relativ atommasse 106,42
Smeltepunkt 1555 °C
Kokepunkt 2963 °C
Densitet 12,02 g/cm3
Oksidasjonstall II, III, IV
Elektronkonfigurasjon [Kr]4d10

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg