indium

Indium er et sølvhvitt, glinsende metall. I ren form er det mykt og plastisk, mykere enn for eksempel bly, og det lar seg forme med hånden. I likhet med bly avsetter indiummetall merker når det strykes mot papir. I tørr luft og ved vanlig temperatur reagerer indium så langsomt med oksygen at metallet beholder det blanke utseendet. I fuktig luft og ved oppvarming blir metallet gradvis oksidert.

Ved rødglød brenner metallet med blå flamme til indium(III)oksid. Metallet løser seg i syrer, men ikke i baser, fordi hydroksidet, som har kjemisk formel In(OH)₃, er basisk.

Indium er hovedsakelig treverdig (det vil si at det har oksidasjonstall III) i sine kjemiske forbindelser, men forbindelser hvor det har oksidasjonstall I og II blir også dannet. Indium ligner gallium og thallium i sine kjemiske egenskaper.

Indium(III)oksid, In₂O₃, er et hvitt til svakt gulfarget fast stoff. Indium(III)klorid og -sulfat er hvite krystallinske stoffer. Hydroksidet, In(OH)₃, felles som et hvitt bunnfall ved å sette alkalihydroksid eller ammoniakk til en løsning av treverdige indiumsalter.

I naturen forekommer indium bare i små spredte forekomster, fremfor alt sammen med sink, men også i bly-, jern- og kobbermalmer. I disse kan konsentrasjonene komme opp i 0,1 prosent.

Indium anrikes i slagger og biprodukter fra metallurgiske prosesser for fremstilling av andre metaller, særlig sink og bly. Indium blir vanligvis ekstrahert med syre, og etter raffinering av løsningen blir metallet fremstilt ved elektrolyse.

Indiumholdige forekomster finnes i USA, Peru, Japan, Tyskland og Russland.

Indium brukes til beskyttelse mot korrosjon, både som legeringstilsetning og som overflatebelegg på andre metaller, særlig for lagermetaller. På grunn av det lave smeltepunktet blir metallet brukt som tilsetning til loddemetall og andre lettsmeltende legeringer for anvendelse i elektriske sikringer, brannvernapparater, kirurgiske legeringer, dentallegeringer og lignende.

Videre blir indium brukt som tilsetning til sølv for å hindre at det svertes ved dannelse av Ag₂S i nærvær av svovelholdige forbindelser, for eksempel ved reduksjon av små mengder SO₂ i luft, i legeringer for fremstilling av smykker, i kontrollstaver i kjernereaktorer og i elektronisk industri i transistorer, dioder med mer. Indiumantimonid, -arsenid og fosfid blir også brukt i mikroelektroniske komponenter, og dessuten blant annet i laserteknikk og solbatterier, samt detektorer og filtere for infrarød stråling.

Indium ble oppdaget i 1863 av to tyske forskere, Ferdinand Reich (1799–1882) og Hieronymus T. Richter (1824–1898), ved spektroskopiske undersøkelser av et sinkblendemineral. De observerte karakteristiske indigoblå spektrallinjer som tilhører indiums spektrum.

• periodesystemet
• grunnstoff
• metall