indium

Indium er et grunnstoff som er et metall, og som tilhører gruppe 13 i grunnstoffenes periodesystem.

Faktaboks

uttale:
ˈindium
etymologi:
av indigo

Egenskaper

Indium er et sølvhvitt, glinsende metall. I ren form er det mykt og plastisk, mykere enn for eksempel bly, og det lar seg forme med hånden. I likhet med bly avsetter indiummetall merker når det strykes mot papir. I tørr luft og ved vanlig temperatur reagerer indium så langsomt med oksygen at metallet beholder det blanke utseendet. I fuktig luft og ved oppvarming blir metallet gradvis oksidert.

Ved rødglød brenner metallet med blå flamme til indium(III)oksid. Metallet løser seg i syrer, men ikke i baser, fordi hydroksidet, In(OH)3, er basisk.

Indium er hovedsakelig treverdig (det vil si at det har oksidasjonstall III) i sine kjemiske forbindelser, men forbindelser hvor det har oksidasjonstall I og II blir også dannet. Indium ligner gallium og thallium i sine kjemiske egenskaper.

Indium(III)oksid, In2O3, er et hvitt til svakt gulfarget fast stoff. Indium(III)klorid og -sulfat er hvite krystallinske stoffer. Hydroksidet, In(OH)3, felles som et hvitt bunnfall ved å sette alkalihydroksid eller ammoniakk til en løsning av treverdige indiumsalter.

Forekomst og fremstilling

I naturen forekommer indium bare i små spredte forekomster, fremfor alt sammen med sink, men også i bly-, jern- og kobbermalmer. I disse kan konsentrasjonene komme opp i 0,1 prosent.

Indium anrikes i slagger og biprodukter fra metallurgiske prosesser for fremstilling av andre metaller, særlig sink og bly. Indium blir vanligvis ekstrahert med syre, og etter raffinering av løsningen blir metallet fremstilt ved elektrolyse.

Indiumholdige forekomster finnes i USA, Peru, Japan, Tyskland og Russland.

Bruk

Indium anvendes til beskyttelse mot korrosjon både som legeringstilsetning og som overflatebelegg på andre metaller, særlig for lagermetaller. På grunn av det lave smeltepunktet blir metallet brukt som tilsetning til loddemetall og andre lettsmeltende legeringer for anvendelse i elektriske sikringer, brannvernapparater, kirurgiske legeringer, dentallegeringer og lignende. Videre blir indium brukt som tilsetning til sølv for å hindre at det svertes ved dannelse av Ag2S i nærvær av svovelholdige forbindelser, for eksempel ved reduksjon av små mengder SO2 i luft, i legeringer for fremstilling av smykker, i kontrollstaver i kjernereaktorer og i elektronisk industri i transistorer, dioder med mer. Indiumantimonid, -arsenid og fosfid blir også brukt i mikroelektroniske komponenter, og dessuten blant annet i laserteknikk og solbatterier, samt detektorer og filtere for infrarød stråling.

Historie

Indium ble oppdaget i 1863 av to tyske forskere, Ferdinand Reich (1799–1882) og Hieronymus T. Richter (1824–1898), ved spektroskopiske undersøkelser av et sinkblendemineral. De observerte karakteristiske indigoblå spektrallinjer som tilhører indiums spektrum.

Navn Indium
Kjemisk symbol In
Atomnummer 49
Relativ atommasse 114,82
Smeltepunkt 156,61 °C
Kokepunkt 2073 °C
Densitet 7,31 g/cm3
Oksidasjonstall I, II, III
Elektronkonfigurasjon [Kr]4d105s25p

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg