. begrenset

Holmium, grunnstoff som tilhører lantanoidene i grunnstoffenes periodesystem. Holmium har ingen viktige anvendelser.

Naturlig holmium består utelukkende av isotopen \(\ce{^165_67Ho}\). Holmium forekommer i små mengder i forskjellige yttriumrike mineraler og i apatitt og monazitt; gjennomsnittlig 1 ppm i jordskorpen. Det skilles fra de andre lantanoidene ved ionebyttingsmetoder og væske–væske-ekstraksjon.

Holmium er mykt og sølvglinsende og oksideres bare langsomt i tørr luft ved romtemperatur, men oksiderer raskt i fuktig luft og ved høye temperaturer. Metallet er meget uedelt. Det kan fremstilles ved å behandle holmiumfluorid med metallisk kalsium:

2HoF3(s) + 3Ca(l) = 3CaF2 (s) + 2Ho(s)

Det blir antiferromagnetisk under 132 K og ferromagnetisk under 19 K.

I kjemiske forbindelser er holmium treverdig. Saltene er for det meste gulfargede. I vannløsninger er de brungule. Holmiumoksid, Ho2O3, er et basisk oksid.

Grunnstoffet ble første gang påvist spektralanalytisk i 1878 av den sveitsiske fysiker J. L. Soret og kjemiker M. Delafontaine. Uavhengig av dem påviste den svenske kjemikeren Per Teodor Cleve holmium i 1879.

Kjemisk symbol Ho
Atomnummer 67
Relativ atommasse 164,9304
Smeltepunkt 1474 °C
Kokepunkt 2695 °C
Tetthet 8,795 g/cm3
Oksidasjonstall III
Elektronkonfigurasjon [Xe]4f116s2

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.