holmium

Holmium, grunnstoff som tilhører lantanoidene i grunnstoffenes periodesystem. Holmium har ingen viktige anvendelser.

Naturlig holmium består utelukkende av isotopen \(\ce{^165_67Ho}\). Holmium forekommer i små mengder i forskjellige yttriumrike mineraler og i apatitt og monazitt; gjennomsnittlig 1 ppm i jordskorpen. Det skilles fra de andre lantanoidene ved ionebyttingsmetoder og væske–væske-ekstraksjon.

Holmium er mykt og sølvglinsende og oksideres bare langsomt i tørr luft ved romtemperatur, men oksiderer raskt i fuktig luft og ved høye temperaturer. Metallet er meget uedelt. Det kan fremstilles ved å behandle holmiumfluorid med metallisk kalsium:

2HoF₃(s) + 3Ca(l) = 3CaF₂ (s) + 2Ho(s)

Det blir antiferromagnetisk under 132 K og ferromagnetisk under 19 K.

I kjemiske forbindelser er holmium treverdig. Saltene er for det meste gulfargede. I vannløsninger er de brungule. Holmiumoksid, Ho₂O₃, er et basisk oksid.

Grunnstoffet ble første gang påvist spektralanalytisk i 1878 av den sveitsiske fysiker J. L. Soret og kjemiker M. Delafontaine. Uavhengig av dem påviste den svenske kjemikeren Per Teodor Cleve holmium i 1879.