. Begrenset gjenbruk

Holmium, grunnstoff som tilhører lantanoidene i grunnstoffenes periodesystem. Holmium har ingen viktige anvendelser.

Naturlig holmium består utelukkende av isotopen \(\ce{^165_67Ho}\). Holmium forekommer i små mengder i forskjellige yttriumrike mineraler og i apatitt og monazitt; gjennomsnittlig 1 ppm i jordskorpen. Det skilles fra de andre lantanoidene ved ionebyttingsmetoder og væske–væske-ekstraksjon.

Holmium er mykt og sølvglinsende og oksideres bare langsomt i tørr luft ved romtemperatur, men oksiderer raskt i fuktig luft og ved høye temperaturer. Metallet er meget uedelt. Det kan fremstilles ved å behandle holmiumfluorid med metallisk kalsium:

2HoF3(s) + 3Ca(l) = 3CaF2 (s) + 2Ho(s)

Det blir antiferromagnetisk under 132 K og ferromagnetisk under 19 K.

I kjemiske forbindelser er holmium treverdig. Saltene er for det meste gulfargede. I vannløsninger er de brungule. Holmiumoksid, Ho2O3, er et basisk oksid.

Grunnstoffet ble første gang påvist spektralanalytisk i 1878 av den sveitsiske fysiker J. L. Soret og kjemiker M. Delafontaine. Uavhengig av dem påviste den svenske kjemikeren Per Teodor Cleve holmium i 1879.

Kjemisk symbol Ho
Atomnummer 67
Relativ atommasse 164,9304
Smeltepunkt 1474 °C
Kokepunkt 2695 °C
Tetthet 8,795 g/cm3
Oksidasjonstall III
Elektronkonfigurasjon [Xe]4f116s2

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.