seaborgium

Artikkelstart

Seaborgium er et radioaktivt grunnstoff med atomnummer 106 og atomsymbol Sg. Det finnes ikke i naturen, men blir fremstilt i svært små mengder ved kjernereaksjoner.

Faktaboks

Uttale
seabˈorgium
Etymologi
etter Glenn T. Seaborg

I periodesystemet hører det inn under de 14 transaktinoidene og er det tredje i rekken.

Historie

Seaborgium ble produsert og identifisert i 1974, men fikk sitt navn først i 1994. Det ble oppdaget av en forskergruppe fra Lawrence Berkeley Laboratory (A. Ghiorso, G. T. Seaborg og medarbeidere) og en gruppe fra Lawrence Livermore National Laboratory (E. Kenneth Hulet og R. W. Lougheed) i California, USA. Omtrent samtidig gjorde også G. Flerov og medarbeidere ved Joint Institute for Nuclear Research i Dubna, Russland et forsøk på å fremstille grunnstoffet.

Det amerikanske laget bestrålte californium med nøytronrike oksygenioner: 249Cf + 18O → 263Sg + 4 n. De målte halveringstiden til produktet og en alfaenergi, 9,06 MeV. En etterfølgende alfapartikkel hadde en energi som tilsvarer alfaenergien ved desintegrasjonen av 259Rf og beviste at 263106 var produktet som var blitt dannet.

Den russiske gruppen bestrålte blyisotoper med 54Cr-ioner. De observerte svært kortlivete produkter som spontanfisjonerte, og antydet at de hadde laget grunnstoff 106 med massetall 259. Imidlertid forsøkte senere en annen russisk gruppe å bekrefte eksperimentet, der de fant at de spontanfisjonerende atomene var 256Rf og ikke 259106 som først påstått.

Etter at en annen gruppe ledet av Ken Gregorich og Darleane Hoffman i Berkeley gjennomførte et nytt eksperiment, kunne de bekrefte resultatene fra de tidligere californium-bestrålingene. Dette medførte at Ghiorso og medarbeidere ble kreditert oppdagelsen av det nye grunnstoffet. De var da berettiget til å foreslå navn, som ble seaborgium til ære for Glenn T. Seaborg. Men IUPAC, Den internasjonale unionen for ren og anvendt kjemi, godkjente ikke navnet, for de laget en regel om at ingen nålevende person kunne bli oppkalt. Dette vakte sterk irritasjon og forårsaket protester ettersom Einstein, mens han ennå var i live, var foreslått oppkalt, uten motsigelse. Etter mange forgjeves forsøk på å unngå seaborgium- navnet måtte IUPAC gi etter og godkjenne det.

Isotoper

Seaborgium-isotoper med massetall fra 258 til 266 + 271, i alt 10 isotoper, er blitt observert og karakterisert med halveringstid og desintegrasjonsmåte. Den lengstlevende,271Sg, med halveringstid på 2,4 minutter desintegrerer med spontanfisjon, 50 prosent, eller med alfautsendelse, 50 prosent. Det er målt kjerneisomere tilstander for massetallene 263 og 265.

Kjemiske egenskaper

De første forsøkene på å undersøke kjemien til seaborgium ble foretatt med gass-termokromatografi av flyktig oksiklorid. Seaborgium ble fremstilt i kjernereaksjonen: 248Cm + 22Ne → 266Sg + 4 n,

ble termalisert og tilsatt en blanding av oksygen og saltsyre. Utfellingen av oksikloridet ble lokalisert og sammenliknet med molybdens og wolframs oksiklorider. Resultatet viste at seaborgium danner beslektede forbindelser tilsvarende de med metallene i gruppe 6:

Sg + O2 + 2HCl → SgO2Cl2 + H2

Senere er det laget SgO3 og SgO2(OH)2, som også tilsvarer kjente forbindelser av molybden og wolfram. I vandig kjemi foreligger seaborgium i oksidasjonstilstand +6. Fra en HNO3/HF-løsning vil det elueres fra en kationbytter som SgO2F2 eller som anion [SgO2F3]- på linje med molybden og wolfram, men i 0,1 M HNO3 elueres ikke seaborgium i motsetning til molybden og wolfram.

Bruk

Seaborgium blir bare brukt i ren kjerneforskning, kanskje spesielt i utforskning av kjernestabilitet i deformerte kjerner i supertunge nuklider, men også de kjemiske egenskapene er interessante å utforske.

Seaborgium

Kjemisk symbol Sg
Atomnummer 106
Relativ atommasse [271] 271,133472
Smeltepunkt -
Kokepunkt -
Densitet -
Oksidasjonstall VI, IV-
Elektronkonfigurasjon [Rn]5f146d47s2

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg