Claus Riiber var en norsk kjemiker. Han var professor i organisk kjemi ved Norges tekniske høiskole (NTH, nå NTNU) fra 1911 til sin død, og med sin forskningsinnsats var han en pioner innenfor industriell kjemi.
Claus Riiber
Faktaboks
Claus Riiber
Claus Nissen Riiber
- Født
- 25. april 1867, Romedal
- Død
- 3. august 1936, Trondheim
- Virke
- Kjemiker
- Familie
-
Foreldre: Ingeniør og arkitekt Carl Magnus Riiber (1825–1905) og Caspara Petrea Ræder (1841–1912).
Gift 21.12.1910 med Sigrid Ursula Lorange (14.2.1882–10.12.1947), datter av skipsmegler August Nicolay Lorange (1846–1903) og Gjertrud Petronelle Georgine Lorange (f. 1855).
Nevø (halvsøsters sønn) av Rikke Nissen (1834–92) og Bolette Gjør (1835–1909); fetter av Karen Platou (1879–1950); fillenevø (kusines sønn) av Francis Hagerup (1853–1921).
.
Lisens:
Begrenset gjenbruk
Oppvekst
Riiber ble døpt Klaus Nissen 11. mai 1867 i Romedal kirke omkring 15 kilometer sydøst for Hamar. Faren, Carl Magnus Riiber, var utdannet ingeniør fra Hannover og hadde studert arkitektur i München. Her i Norge var han først ved jernbanen, men arbeidet senere privat i Drammen.
Claus Riiber vokste opp i Drammen og tok latinartium ved Drammen offentlige skole (latinskolen) i 1885. Han startet studier ved universitetet i Kristiania, men bortsett fra examen philosophicum i 1886 tok han ingen eksamener der.
Utdanning og karriere
Riiber konsentrerte seg om kjemi og fortsatte studier av ølbrygging som Peter Waage hadde startet. Han gikk på bryggeriskolen i København hos professor Sophus M. Jørgensen (1837-1914), og han arbeidet for Johan Gustav Christoffer Kjeldahl ved Carlsberglaboratoriet. Riiber var driftskjemiker ved Christiania Aktie-Ølbryggeri og overkontrollør ved malt- og brennevinstilvirkningen i Norge. Han satset på Waages forslag om beskatning av øl etter alkoholinnhold, var medlem av en komité nedsatt av Stortinget for å utarbeide et lovforslag, men forslaget ble avvist av Stortinget i 1899. Han trakk seg da fra kontrollørstillingen og ble universitetsstipendiat i stedet. Han ble medlem av Videnskabsselskabet (nå Det Norske Videnskaps-Akademi) i 1898.
Som universitetsstipendiat studerte Claus Riiber organisk kjemi fra 1899 til 1901 i Berlin hos professor Carl T. Liebermann, kjent for sitt bidrag til syntesen av fargestoffet alizaron. Han assisterte professor Kristian Bernhard Birkeland i forsøkene i Frognerkilen på fremstilling av salpetersyre i 1903–1904.
I mars 1910 disputerte Riiber på avhandlingen «Bidrag til kjennskabet av de umættede organiske forbindelser». Det var den andre doktorgraden i kjemi ved universitetet. (Den første tok Haavard Martinsen seks år før.) I desember samme år giftet han seg, og året etter flyttet han til Trondheim som den første professor i organisk kjemi ved nyetablerte NTH (se Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet).
Claus Riiber forfattet over 60 publikasjoner. Det startet med tørrstoff i øl, fortsatte med noen synteser i samarbeid med Liebermann og avsluttet med mange års studier av mutarotasjon av forskjellige karbohydrater. Riiber utviklet også læremidler i organisk kjemi som ble brukt ved NTH. Hans to mest kjente elever er Endre Qvie Berner og Nils Andreas Sørensen.
Riiber arbeidet ved NTH helt til han brått døde i 1936. Han var høyskolens rektor fra 1923 til 1926, preses i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1933 til 1936 og president i Norsk Kjemisk Selskap fra 1934 til 1936.
Ved 25-årsjubileet som student i 1910 skrev Claus Riiber at «min hovedinteresse har helt fra gutteaarene været kemien; jeg har bragt store ofre for dens skyld, men den har ogsaa været min største glæde.»
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.