. Begrenset gjenbruk

Claus Riiber var en norsk kjemiker døpt Klaus Nissen 11.05.1867 i Romedal kirke ca. 15 km sydøst for Hamar. Faren, Carl Magnus Riiber, var utdannet ingeniør fra Hannover og hadde studert arkitektur i München. Her i Norge var han først ved jernbanen, men arbeidet senere privat i Drammen.

Claus Riiber vokste opp i Drammen og tok latinartium ved Drammen offentlige skole (latinskolen) i 1885. Han startet studier ved universitetet i Kristiania, men bortsett fra examen philosophicum i 1886, tok han ingen eksamener der. Riiber konsentrerte seg om kjemi og fortsatte studier av ølbrygging som Peter Waage hadde startet. Han gikk på bryggeriskolen i København hos professor Sophus M. Jørgensen (1837-1914), og han arbeidet for Johan Gustav Christoffer Kjeldahl ved Carlsberglaboratoriet. Riiber var driftskjemiker ved Christiania Aktie-Ølbryggeri og overkontrollør ved malt- og brennevinstilvirkningen i Norge. Han satset på Waages forslag om beskatning av øl etter alkoholinnhold, var medlem av en komité nedsatt av Stortinget for å utarbeide et lovforslag, men forslaget ble avvist av Stortinget i 1899. Han trakk seg da fra kontrollørstillingen og ble universitetsstipendiat i stedet. Han ble medlem av Videnskabsselskabet (nå Det Norske Videnskaps-Akademi) i 1898.

Som universitetsstipendiat studerte Claus Riiber organisk kjemi fra 1899-1901 i Berlin hos professor Carl T. Liebermann, kjent for sit bidrag til syntesen av fargestoffet alizaron. Han assisterte professor Kristian Bernhard Birkeland i forsøkene i Frognerkilen på fremstilling av salpetersyre i 1903-04.

I mars 1910 disputerte Riiber på avhandlingen "Bidrag til kjennskabet av de umættede organiske forbindelser". Det var den andre doktorgraden i kjemi ved universitetet. (Den første tok Haavard Martinsen seks år før.) I desember samme år giftet han seg, og året etter flyttet han til Trondheim som den første professor i organisk kjemi ved nyetablerte NTH (se Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet).

Claus Riiber forfattet over 60 publikasjoner. Det startet med tørrstoff i øl, fortsatte med noen synteser i samarbeid med Liebermann og avslutttet med mange års studier av mutarotasjon av forskjellige karbohydrater. Riiber utviklet også læremidler i organisk kjemi som ble brukt ved NTH. Hans to mest kjente elever er Endre Qvie Berner og Nils Andreas Sørensen.

Riiber arbeidet ved NTH helt til han brått døde i 1936. Han var høyskolens rektor 1923–26, preses i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab 1933-6 og president i Norsk Kjemisk Selskap fra 1934-36.

Ved 25-årsjubileet som student i 1910 skriver Claus Riiber at "min hovedinteresse har helt fra gutteaarene været kemien; jeg har bragt store ofre for dens skyld, men den har ogsaa været min største glæde."

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.