Molybden er det andre grunnstoffet i gruppe 6 i grunnstoffenes periodesystem mellom krom og wolfram, atomsymbol Mo, atomnummer 42, elektronkonfigurasjon [Kr]5s14d5.

Molybdenmetall er sølvgrått og har stor seighet og fasthet selv ved høye temperaturer. Av metallene er det bare wolfram og tantal som har høyere smeltepunkt. Det forarbeides til blikk, tråd, stav, rør m.m. Ved oppvarming i luft anløpes molybden med dannelse av en film eller tynt skall av molybdenoksid. Reaksjonen blir relativt rask ved temperaturer over 650–700 °C. Dette skyldes at molybden(VI)oksid sublimerer under disse forholdene. Metallet kan derfor bare brukes ved høye temperaturer i vakuum eller i beskyttelsesatmosfærer.

Molybden forekommer relativt sjeldent. Det eneste viktige kommersielle molybdenmineral er molybdenitt.

I sine uorganiske forbindelser har molybden oksidasjonstall fra +II til +VI, i metallorganiske forbindelser også ned til oksidasjonstall 0. Det mest stabile oksidasjonstallet er +VI, med tilsvarende oksid MoO3. Dette kan betraktes som syreanhydridet til molybdensyre, H2MoO4. Av denne avledes tallrike molybdater og polymolybdater.

Ved fremstilling av molybden blir sulfidet, MoS2, røstet til molybden(IV)oksid, MoO3:

2MoS2(s)+ 7O2(g) = 2MoO3(s)+ 4SO2(g)

Oksidet renses ved sublimasjon (det smelter ved 795 °C og koker ved 1155 °C) eller ved utlutning med soda- eller ammoniakkløsning. Metallet selv fremstilles som pulver ved å redusere oksidet med hydrogen ved 1000–1100 °C. Pulveret omdannes til kompakt metall ved sintring ved temperaturer opp til 2000 °C, eller ved lysbue- eller elektronstrålesmelting.

Fordi det meste av molybdenet som fremstilles, brukes som legeringsgrunnstoff i stål, nøyer man seg for disse formålene med å fremstille ferromolybden, som er langt enklere og billigere å produsere ved å redusere molybdenoksid og jernoksid med jernsilisiumlegering eller med aluminium. Ferromolybden fremstilles med 55–80 % molybden, 20–30 % jern og 0,1–3 % karbon.

Ca. 85 % av molybdenproduksjonen forbrukes i jern- og stålindustrien. Nesten alle typer stål inneholder små mengder molybden, for det meste under 1 %, men for spesielle legeringer også i større mengder. Små mengder molybden gir støpejern økt styrke og seighet. Større tilsetninger øker også ståltypers herdbarhet, formbarhet, bestandighet mot slitasje, styrke ved høye temperaturer o.a. Tilsetning av molybden til rustfrie stål forbedrer korrosjonsbestandigheten i mange miljøer. Superlegeringer, basert på nikkel, kobolt og/eller jern, inneholder også ofte molybden for å øke styrken ved høye temperaturer. Pga. sine egenskaper har molybdenholdige stål utstrakt anvendelse for konstruksjonsformål, i verktøy, tannhjul, aksler, i fly-, bil- og motorindustrien o.a. Molybdendisilisid tåler temperaturer opp til 1700–1800 °C, og anvendes som heteelementer i elektriske ovner og som beskyttende belegg ved høye temperaturer. Molybdenholdige forbindelser brukes som katalysatorer i mange kjemiske og petrokjemiske prosesser, som pigmenter, keramiske hjelpestoffer o.a. Rent molybdendisulfid brukes som et høytemperaturbestandig smøremiddel eller som tilsetning til smørefett eller -oljer pga. sin lagdelte struktur. Molybdenmetall anvendes som holdere for glødelampetråder, varmeelementer i elektriske ovner (i vakuum eller beskyttelsesatmosfærer), i radioteknikken som anoder i senderrør o.a.

Navnet skriver seg fra det latinske ordet molybdaena (gr. molybdos) som frem til 1700-tallet betegnet stoffer som i likhet med bly og blyglans gav svart avfarging. Dette gjaldt fremfor alt stoffer som grafitt og molybdenitt (molybdendisulfid, MoS2). Forskjellen mellom disse to stoffene ble først erkjent av svensken B. Qvist i 1754, og i 1778 fremstilte C. W. Scheele et nytt oksid, MoO3, av molybdenitt. Han kalte oksidet molybdenjord. Av oksidet fremstilte den svenske kjemikeren Peter Jacob Hjelm (1746-1813) i 1781 karbonholdig molybden ved å redusere oksidet med trekull. Molybden fikk kommersiell betydning først i 1890-årene da det lyktes franskmannen H. Moissan å fremstille rent metall ved reduksjon i større elektriske ovner.

Kjemisk symbol Mo
Atomnummer 42
Relativ atommasse 95,96
Smeltepunkt 2615 °C
Kokepunkt 4612 °C
Densitet 10,22 g/cm3
Oksidasjonstall II, III, IV, V, VI
Elektronkonfigurasjon [Kr]4d55s

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.