bohrium

Under studiet av syntesemetoder for å fremstille de tyngre grunnstoffene hadde kjerneforskningssentret i Dubna i Russland opparbeidet en ekspertise i å benytte kald fusjon. Her ble tunge ioner benyttet til bestråling av et target som ikke er et transuran, men et lettere metall som for eksempel bly og vismut. Ved sammensmeltingen dannes en kjerne som får lav eksitasjonsenergi, slik at den ikke går så lett i stykker.

I 1976 bestrålte Jurij Tsolakovitsj Oganessian og hans medarbeidere i Dubna et target av vismut-209 (²⁰⁹Bi) med krom-54 (⁵⁴Cr). De rapporterte at de hadde observert aktivitet av spontan fisjon med halveringstid på 2 millisekunder fra kjernereaksjonen ²⁰⁹Bi(⁵⁴Cr,2n). De tilskrev produktet atomnummer 107 og massetall 261 (²⁶¹107), men aktiviteten ble målt med en detektor for spontan fisjon, noe som ikke gir noen indikasjon på produktets atomnummer.

I 1981 utførte Gottfried Münzenberg og medarbeidere ved GSI i Darmstadt den samme reaksjonen, men med deteksjon av alfastråling fra reaksjonsproduktet. De identifiserte nukliden ²⁶²107, der altså bare ett nøytron hadde blitt utsendt. Atomnummer og massetall av produktet kunne bestemmes ved at kjente ledd i alfa-desintegrasjonskjeden ble identifisert.

I 1989 gjentok GSI-forskerne den samme reaksjonen, men varierte energien til ⁵⁴Cr-strålen. De fikk da også identifisert ²⁶¹107 ved at to nøytroner ble avgitt i reaksjonen. Dette medførte at IUPAC anerkjente GSI-gruppen som oppdagere av grunnstoff 107. De hadde dermed rett til å foreslå navn, men forhørte seg med Dubna-forskerne om de kunne godta nielsbohrium som forslag, etter Niels Bohr, siden de tidligere hadde foreslått dette navnet på grunnstoffet med atomnummer 105. Siden reaksjonen som ble brukt, var lansert av Dubna-forskere, mente tyskerne at russerne var delaktig i oppdagelsen, og de støttet navneforslaget.

IUPAC godtok ikke at det fulle navnet til en vitenskapsmann kunne brukes og foreslo bohrium. Navnet ble vedtatt i 1997.

Det er identifisert bohrium-isotoper med massetall fra 260 til 275 og med kjerneisomere 262m og 264m. Halveringstiden er kort (300 mikrosekunder) for den letteste isotopen, ²⁶⁰Bh, men for de lengst-levende med massetall 273 og 274 er halveringstiden 1,5 timer. I de aller fleste isotopene er det observert α-desintegrasjon.

Bohrium er forventet å tilhøre gruppe 7, altså under rhenium, i periodesystemet.

Ved dannelse av oksoanioner av bohrium vil disse ifølge IUPAC bli kalt bohriater for å skille dem fra borater, som er oksoanionene til grunnstoffet bor. I et gass-faseeksperiment utført ved Paul Scherrer-instituttet i Sveits ble det vist at ²⁶⁷Bh tilsatt saltsyre, HCl, og oksygengass, O₂, dannet flyktig BhO₃Cl som viste egenskaper som liknet ReO₃Cl.

• grunnstoff
• radioaktivitet
• periodesystemet