Promethium, radioaktivt, metallisk grunnstoff som tilhører lantanoidene i grunnstoffenes periodesystem. Man kjenner isotoper med kunstig fremstilte isotoper med nukleontall 134–155. De er alle radioaktive og har halveringstider fra 9,2 sekunder for isotopen 140Pm til 17,7 år for 145Pm.

De forskjellige isotoper dannes ved å bestråle neodym med protoner, deuteroner eller α-partikler eller som fisjonsprodukter av uran. Den eneste isotopen som er fremstilt i større mengder, er 147Pm. Den har en halveringstid på 2,62 år og henfaller (desintegrerer) ved β-stråling til 147Sm. I en uranreaktor med 105 kW effekt blir det produsert ca. 1,5 gram per dag. Promethium metall, først fremstilt i 1963, kan dannes ved å redusere promethium(III)fluorid, PmF3, med alkali- eller jordalkalimetaller.

Promethium har tilsvarende kjemiske og fysiske egenskaper som de øvrige lantanoidene. Dets kjemiske forbindelser er treverdige, og vandige løsninger av Pm3+ er lysegule til fiolettrosa.

Det er foreslått å anvende promethium der man utnytter den radioaktive strålingen av 147Pm, f.eks. som tilsetning til fosforer som erstatning for radium.

Promethium er blitt betegnet som det manglende grunnstoffet i lantanoideserien. Først i 1945 ble det kjemisk identifisert ved ionebyttingsteknikk av J. A. Marinsky, L. E. Glendenin og C. Coryell som et fisjonsprodukt av uran i form av isotopen 147Pm. Grunnstoffet ble oppkalt etter den greske gud Prometheus for å symbolisere den dristighet og den mulige misbruk av den menneskelige ånd som knytter seg til syntese av nye grunnstoffer. I 1965 lyktes det å vise spormengder av promethium i naturen. Finnen O. Erämetsä fremstilte da 20 tonn lantanoider fra 6000 tonn apatitt. Av dette ble 3,8 kg av en samarium-neodym-blanding isolert som potensielt kunne inneholde promethium, siden det ligger mellom samarium og neodym i lantanoideserien. I en fraksjon på 350 mg av denne oksidblandingen påviste Erämetsä isotopen 147Pm ved dens radioaktive stråling. Mengden svarte til 10–19-parten av de øvrige lantanoidene. Den var sannsynligvis dannet ved kjernereaksjoner indusert av kosmisk stråling.

Kjemisk symbol Pm
Atomnummer 61
Relativ atommasse 144,91271
Smeltepunkt 1042 °C
Kokepunkt 2460 °C
Densitet 7,26 g/cm3
Oksidasjonstall III
Elektronkonfigurasjon [Xe]4f56s2

1Ustabil, viktigste isotop

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.