Selen
images-of-elements.com.
Lisens: CC BY 3.0

Selen er et ikke-metallisk grunnstoff med atomnummer 34 og atomsymbol Se. Det hører til gruppe 16 i periodesystemet. Selen finnes vanligst i ren form som en svart glassmasse, men også som sporstoff i matvarer som korn, fisk og kjøtt.

Faktaboks

Uttale
selˈen
Etymologi
av gresk selene, ‘måne’
Engelsk navn
selenium

Forekomst

Selen antas å utgjøre 9 · 10−6 vektprosent av jordskorpen. Det foreligger sjelden i fri tilstand i naturen, men kan opptre sammen med svovel, særlig i vulkanske områder. Mange sulfidmineraler, som pyritt, med kjemisk formel FeS2, chalkopyritt, CuFeS2, sfaleritt, ZnS, og galenitt, PbS, inneholder spor av, eller små mengder selen. Rene selenmineraler er sjeldne, men sammen med tellur finnes selen i mineraler som eukairitt, CuAgSe, clausthalitt, PbSe, naumannitt, Ag2Se, crookesitt, (CuTlAg)2Se og zorgitt, (Pb,Cu)Se.

Selen forekommer i jordbunnen i små mengder og i visse planter i mengder helt opp til 1 vektprosent.

Egenskaper

Allotropier

I likhet med svovel forekommer selen i flere modifikasjoner. Når selendamp avkjøles raskt eller ved reduksjon, dannes selen i form av rødt, amorft pulver. Når man avkjøler smeltet selen raskt, dannes svart, glassaktig, amorft selen. I tynne sjikt har dette en blodrød farge i gjennomfallende lys. Det er sprøtt, og lar seg lett pulverisere til rødt pulver. Svart, glassaktig selen er den vanlige handelsformen av selen.

Rødt selenpulver mykner ved ca. 60 °C. Ved 180–190 °C omdannes det til krystallinsk, gråfarget selen. Denne modifikasjonen er stabil, og selenatomer er ordnet i spiralformede, parallelle kjeder.

Amorft, rødt selen og glassaktig, svart selen løses i karbondisulfid, CS2, i form av Se8-molekyler. Utkrystallisering av selen fra CS2-løsning gir mørkerøde, gjennomsiktige krystaller med monoklin krystallstruktur. To modifikasjoner, α- og β-selen, kan dannes. Krystallstrukturen inneholder ikke-plane, ringformede Se8-molekyler. Ved oppvarming omdannes de monokline modifikasjonene til grått selen.

I smeltet tilstand er selen også svart. Viskositeten avtar med stigende temperatur, og dette skyldes at lange selenkjeder og store ringer gradvis brytes ned i mindre fragmenter.

Selendamp har gulaktig farge. Ved temperaturer under ca. 550 °C inneholder dampen Se8-molekyler, men ved økende temperatur får molekylene færre Se-atomer.

Grått selen er en halvleder, i motsetning til amorft, glassaktig selen eller de monokline modifikasjonene som ikke leder elektrisk strøm. Grått selen er et halvmetall, men blir ofte kalt metallisk selen. Videre er det en fotoleder, det vil si at konduktansen øker under belysning.

Kjemiske egenskaper

Selen er meget reaktivt. I luft eller oksygen ved vanlig temperatur oksideres det langsomt til selendioksid, SeO2. Ved høyere temperaturer brenner selen med blå flamme til den samme forbindelsen. Oksidet har en ubehagelig lukt. Selen reagerer ved oppvarming direkte med de fleste metaller under dannelse av selenider.

Fremstilling

Selen ble tidligere hovedsakelig fremstilt fra flygestøvet fra røsting av sulfidiske jern-, kobber- og blymalmer. Nå fremstilles det som oftest fra anodeslammet som dannes ved elektrolytisk raffinering av kobber. Selenet omdannes til en selenitt- eller selenatløsning, som så reduseres til fritt selen ved reduksjon med svoveldioksid. Selenet kan videre raffineres ved destillasjon. Alternativt kan det omdannes til hydrogenselenid, H2Se, ved å boble hydrogen gjennom smeltet selen og deretter spalte hydrogenselenidet termisk ved 1100 °C.

Bruk

Høyrent selen (99,99–99,999 %) anvendes til fremstilling av likerettere og fotoceller. Selencellene blir brukt til automatisk igangsetting og utkobling av apparatur og maskiner, tenning og slukking av belysning, i lysmålere og solbatterier. Selen brukes også i fotokopiering, i lasere, magnetforsterkere og mer. Videre har det anvendelse i glassindustrien, der det tilsettes for å fjerne grønn farge som skyldes nærvær av jern. Selen tilsettes glass eller emaljer enten alene eller sammen med kadmiumsulfid for å danne rubinrødt glass. I kjemisk industri blir selenforbindelser brukt som katalysatorer. Selen blir dessuten brukt som vulkaniseringsmiddel i gummiindustrien og for å gjøre gummi mer motstandsdyktig mot varme, oksidasjon og slitasje, og for å øke elastisiteten.

Historie

Selen ble oppdaget i 1817 av Jacob Berzelius i blykammerslam fra en svensk svovelsyrefabrikk. Siden det ble funnet i tilknytning til, og kjemisk sett hadde nært slektskap til grunnstoffet tellur, som i 1782 ble oppkalt etter Jorden (latin tellus), fikk det nye grunnstoffet navnet selen ('måne').

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

selen
Smeltepunkt
221 °C (grått)
Kokepunkt
685 °C (grått)
Massetetthet
2,79 g/cm³ (grått)
Oksidasjontall
-I, I, II, IV, VI
Elektronkonfigurasjon
[Ar]3d¹⁰4s²4p⁴

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg