Neonlys
Når neon blir utsatt for elektriske utladninger i et utladningsrør, sender det ut et oransjerødt lys. Dette dannet grunnlaget for neons anvendelser i lysreklame i form av «neonrør».
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Neon er et grunnstoff som har atomnummer 10 og atomsymbol Ne. Det er en gass uten farge, lukt eller smak. Det har ikke lykkes å fremstille noen kjemiske forbindelser av neon.

Faktaboks

Etymologi
fra gresk neos ‘ny’
Engelsk navn
neon

Neon er det andre grunnstoffet i gruppe 18 edelgassene i periodesystemet.

Det er tre stabile isotoper av neon: 20Ne (90,51 prosent), 21Ne (0,27 prosent) og 22Ne (9,2 prosent).

Forekomst

Tørr luft inneholder 18 ppm neon. I jordskorpen er neon et meget sjeldent grunnstoff, men i verdensrommet er det nest etter hydrogen og helium det hyppigste grunnstoffet.

Fremstilling

Neon fremstilles fra flytende luft. Fordi neon og helium har lavere kokepunkt enn flytende luft, får man tilbake en blanding av neon og helium når oksygen og nitrogen er dampet av. Hydrogen som er til stede i gassresten, fjernes ved reaksjon med kobberoksid, mens rester av nitrogen fjernes ved avkjøling med flytende nitrogen og adsorpsjonaktivt kull. Resultatet er en gassblanding som består av 75 % neon og 25 % helium. Den blir solgt videre som teknisk neon.

Neon og helium kan skilles fra hverandre ved fraksjonert destillasjon eller ved videre avkjøling og adsorpsjon av neon på aktivt kull.

Bruk

Når neon blir utsatt for elektriske utladninger i et utladningsrør, sender det ut et oransjerødt lys. Dette dannet grunnlaget for neons anvendelser i lysreklame i form av «neonrør». Ved forskjellige tilsetninger er det mulig å fremkalle andre farger enn neons egen. Tilsetning av små mengder kvikksølvdamp (1/10 000-del av neonmengden) gir et varmt, blått lys. Blir lyset fremkalt i et rør av gult glass, får man grønt lys. Også neon-argon eller neon-argon-heliumblandinger blir brukt i slike rør. Trykket i neonrørene er bare noen få pascal. Neon blir også brukt i de vanlige lysrørene, der lyset ikke kommer fra neon, men fra fosforer som dekker rørets innside.

Neon blir også brukt, enten alene eller i blanding med andre edelgasser, for eksempel i varsellamper, for stroboskopisk belysning, i Geiger-Müller-tellere, i ioniseringskammere, scintillasjonstellere og i lasere. Det har også fått økende betydning som et økonomisk fordelaktig kjøleteknisk middel for å oppnå meget lave temperaturer. Neon har en kjøleevne som er 40 ganger større enn for helium og ca. 3 ganger større enn for hydrogen. Neon kan brukes som erstatning for helium i «heliumluft», som brukes blant annet av dykkere. «Neonluft» fordreier ikke stemmen i den grad heliumluft gjør, og fordi neon har lavere varmekonduktivitet enn helium, blir heller ikke dykkeres varmetap til vannet så stort.

Historie

Neon ble oppdaget av skotten Sir William Ramsay og engelskmannen Morris W. Travers (1872-1961) i 1898. Gassen utgjorde den mest flyktige delen av flytende argon som var fremstilt ved å fjerne all nitrogen fra nitrogenfraksjonen i luft.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

neon
Smeltepunkt
-248.7°C
Kokepunkt
-246°C
Massetetthet
1,656 g/mL (fast stoff)
Elektronkonfigurasjon
[He]2s²2p⁶

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg