Ruthenium er et grunnstoff. Det er et metall i gruppe 8 i periodesystemet etter jern. Det regnes til de lette platinametallene, sammen med rhodium og palladium). Ruthenium er meget hardt og sprøtt. Symbolet er Ru.

Det eksisterer 7 stabile isotoper av ruthenium og mange ustabile. Den ustabile isotopen med lengst levetid er 106Ru, som har en halveringstid på 1,04 år.

Ruthenium er det sjeldneste av platinametallene. Det forekommer i meget små mengder sammen med de øvrige platinametallene, dessuten i det meget sjeldne mineralet lauritt, som har kjemisk formel (Ru,Os)S2.

Kompakt ruthenium er meget motstandsdyktig mot syrer og angripes verken av kalde eller varme syrer, inkludert kongevann. Det løses imidlertid i alkaliske oksiderende smelter. Ved oppvarming i luft blir ruthenium dekket av et tynt sjikt av svart ruthenium(IV)oksid. I kjemiske forbindelser har ruthenium vanligvis oksidasjonstallet +IV.

Ruthenium fremstilles fra blandinger av platinametallene. Etter at platina, palladium og rhodium er fjernet, blir residuet, som inneholder ruthenium, osmium og iridium, smeltet med kaliumhydroksid og nitrat. I denne basiske smelten oksideres ruthenium til ruthenat(IV), RuO24 . Ruthenatet blir ekstrahert med vann, og ved å behandle med klor blir det oksidert til ruthenium(VIII)oksid, RuO4, som ved oppvarming av løsningen destilleres av. Oksidet samles opp i fortynnet saltsyre og metanol, som reduserer Ru(VIII) til Ru(IV), og ved inndampning utskilles ruthenium(IV)oksidklorid, RuOCl2. Når man gløder dette i hydrogen, får man rutheniummetall som pulver eller svamp, som blir videre omdannet til kompakt metall ved sintring eller ved smelting.

Ruthenium blir brukt som legeringsmetall for platina og palladium for å øke hardheten. Slike legeringer blir, på grunn av den store slitestyrken og korrosjonsbestandigheten, benyttet i elektriske kontakter, spinndyser for kunstsilke og annet.

Palladium-ruthenium-legeringer med 4,5 prosent ruthenium brukes i smykker og i tannteknikken.

Ruthenium kan løse store mengder hydrogen, og er derfor blitt foreslått som katalysator ved hydrogeneringsreaksjoner.

Grunnstoffet ruthenium ble oppdaget av den russiske kjemikeren K. K. Klaus i 1844. Hans landsmann G. W. Osann mente allerede i 1828 å ha funnet ruthenium i residuet etter at råplatina fra Ural var blitt behandlet med kongevann. Klaus viste at stoffet som Osann mente var rutheniumoksid, var for urent til å kunne betraktes som et oksid av et enkelt, nytt metall.

Atomsymbol Ru
Atomnummer 44
Atomvekt 101,07
Smeltepunkt 2310 °C
Kokepunkt 4080 °C
Tetthet 12,41 g/cm3
Oksidasjonstall -II, 0, I, II, IV, V, VI, VII, VIII
Elektronkonfigurasjon [Kr]4d75s

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.