Ruthenium, metallisk grunnstoff i gruppe 8 i grunnstoffenes periodesystem. Det regnes med blant platinametallene. Rutheniummetall er sølvhvitt, det er meget hardt og sprøtt.

Ruthenium er det sjeldneste av platinametallene. Det forekommer i meget små mengder sammen med de øvrige platinametallene, dessuten i det meget sjeldne mineral lauritt, (Ru,Os)S2.

Kompakt metall er meget motstandsdyktig mot syrer og angripes verken av kalde eller varme syrer, inkludert kongevann. Det løses imidlertid i alkaliske oksiderende smelter. Ved oppvarming i luft blir ruthenium dekket av et tynt sjikt av svart ruthenium(IV)oksid. I kjemiske forbindelser har ruthenium vanligvis oksidasjonstallet +IV.

Ruthenium fremstilles fra blandinger av platinatallene. Etter at platina, palladium og rhodium er fjernet, blir residuet, som inneholder ruthenium, osmium og iridium, smeltet med kaliumhydroksid og nitrat. I den basiske smelten oksideres ruthenium til ruthenat(IV), RuO24 . Man ekstraherer ruthenatet med vann, og ved å behandle med klor blir det oksidert til ruthenium(VIII)oksid, RuO4, som ved oppvarming av løsningen destilleres av. Oksidet samles opp i fortynnet saltsyre og metanol, som reduserer Ru(VIII) til Ru(IV), og ved inndampning utskilles ruthenium(IV)oksidklorid, RuOCl2. Når man gløder dette i hydrogen, får man rutheniummetall som pulver eller svamp, som blir videre omdannet til kompakt metall ved sintring eller ved smelting.

Ruthenium blir brukt som legeringsmetall for platina og palladium for å øke deres hardhet. Slike legeringer blir pga. deres store slitestyrke og korrosjonsbestandighet benyttet i elektriske kontakter, spinndyser for kunstsilke o.a. Palladium-ruthenium-legeringer med 4,5 % ruthenium brukes i smykker og i tannteknikken. Ruthenium kan løse store mengder hydrogen og er derfor blitt foreslått som katalysator ved hydrogeneringsreaksjoner.

Grunnstoffet ble oppdaget av den russiske kjemiker K. K. Klaus i 1844. Hans landsmann G. W. Osann mente allerede i 1828 å ha funnet ruthenium i residua etter at råplatina fra Ural var blitt behandlet med kongevann. Klaus viste at stoffet som Osann mente var rutheniumoksid, var for urent til å kunne betraktes som et oksid av et enkelt, nytt metall.

Kjemisk symbol Ru
Atomnummer 44
Relativ atommasse 101,07
Smeltepunkt 2310 °C
Kokepunkt 4080 °C
Densitet 12,41 g/cm3
Oksidasjonstall -II, 0, I, II, IV, V, VI, VII, VIII
Elektronkonfigurasjon [Kr]4d75s

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.