Strontium er et mykt, sølvhvitt metall som er lett å bearbeide, men som reagerer raskt med luft og vann.

Strontium er det fjerde grunnstoffet i gruppe 2, jordalkalimetallene, i periodesystemet.

Det er fire stabile isotoper av strontium: 84Sr (0,56 %), 86Sr (9,86 %), 87Sr (7,00 %), 88Sr (82,58 %).

87Sr dannes ved β-stråling av den naturlige radioaktive rubidiumisotopen 87Rb. Konsentrasjonen av den blir brukt til geologisk aldersbestemmelse av mineraler og av meteoritter som inneholder rubidium.

90Sr, strontium-90, er en radioaktiv isotop av strontium som er et fisjonsprodukt fra uran. Da strontium erstatter kalsium i knokler blir strontium-90 lett tatt opp i både dyr og mennesker. Sovjetiske prøvesprenginger av atomvåpen på 1950- og 1960-tallet fikk derfor konsekvenser i Norge se radioaktivt nedfall.

Det er 370 ppm strontium i jordskorpen. Det er et meget uedelt metall og forekommer i naturen bare i oksidert form. De viktigste mineralene er strontianitt (strontiumkarbonat, SrCO3) og cølestin (strontiumsulfat, SrSO4). Små mengder strontium forekommer også i mange bergarter, i jord og planter. Spormengder finnes i knokler, hvor det erstatter kalsium ettersom de har like kjemiske egenskaper.

Strukturen av strontium er kubisk tettpakket under 557 °C, og romsentrert kubisk ved høyere temperatur.

Strontium er et elektropositivt, uedelt metall og reagerer med tørr luft (oksygen) til strontiumoksid, SrO. I fuktig luft dannes strontiumhydroksid, Sr(OH)2. Strontium antennes ved oppvarming og reagerer meget raskt med vann under dannelse av hydrogen:

Sr(s) + 2H2O(l) → Sr2+(aq) + 2OH(aq) + H2(g)

Strontium løser seg i ammoniakk i form av dypblå løsninger; det reagerer med hydrogen og danner strontiumhydrid, SrH2. Hydridet har, som andre alkali- og jordalkalihydrider, sterkt reduserende egenskaper. I strontiumforbindelser er strontium toverdig. Det farger en ikke-lysende flamme karminrød og blir av denne grunn brukt i fyrverkerier.

Strontium metall fremstilles ved elektrolyse av smeltet strontiumklorid, SrCl2, eller ved å spalte strontiumkarbonat til strontiumoksid ved oppvarming:

SrCO3 (s) → SrO (s) + CO2

Deretter blir oksidet redusert med aluminium i vakuum ved så høy temperatur slik at at strontium destilleres av:

3SrO(s) + 2Al(l) = Al2O3 (s) + 3Sr(l)

Metallisk strontium har få anvendelser fordi kalsium og barium, som i sine egenskaper ligner meget på strontium, er lettere tilgjengelige. Strontium er imidlertid anvendt som gettermateriale i elektronrør, for å herde blyplater for akkumulatorer, fjerne svovel og fosfor fra stål, minske kornstørrelsen i aluminiumsilisium støpelegninger m.m.

Strontium og strontiumforbindelser er uten giftige virkninger og synes ikke å ha noen fysiologisk betydning.

De radioaktive strontiumisotopene 89Sr og 90Sr er fisjonsprodukter ved fisjon av uran og dannes i kjernereaktorer og atombombeeksplosjoner. Begge er β-emittere med halveringstider på henholdsvis 50 dager og 28 år som nevnt i innledningen.

Strontium metall ble første gang fremstilt i 1808 av Humphry  Davy, og han ga grunnstoffet navn etter mineralet strontianitt som var blitt funnet av den skotske kjemiker Adair Crawford (1748-1795) og William Cruickshank ved landsbyen Strontian i Skottland i 1790. Crawford fant også at mineralet gav en annen flammereaksjon enn kalsiumkarbonat.

Atomsymbol Sr
Atomnummer 38
Atomvekt 87,62
Smeltepunkt 769 °C
Kokepunkt 1380 °C
Tetthet 2,63 g/cm3
Oksidasjonstall II
Elektronkonfigurasjon [Kr]5s2

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.