Strontium er et mykt, sølvhvitt metall som er lett å bearbeide, men som reagerer raskt med luft og vann.

Strontium er det fjerde grunnstoffet i gruppe 2, jordalkalimetallene, i periodesystemet.

Det er fire stabile isotoper av strontium: 84Sr (0,56 %), 86Sr (9,86 %), 87Sr (7,00 %), 88Sr (82,58 %).

87Sr dannes ved β-stråling av den naturlige radioaktive rubidiumisotopen 87Rb. Konsentrasjonen av den blir brukt til geologisk aldersbestemmelse av mineraler og av meteoritter som inneholder rubidium.

90Sr, strontium-90, er en radioaktiv isotop av strontium som er et fisjonsprodukt fra uran. Da strontium erstatter kalsium i knokler blir strontium-90 lett tatt opp i både dyr og mennesker. Sovjetiske prøvesprenginger av atomvåpen på 1950- og 1960-tallet fikk derfor konsekvenser i Norge se radioaktivt nedfall.

Det er 370 ppm strontium i jordskorpen. Det er et meget uedelt metall og forekommer i naturen bare i oksidert form. De viktigste mineralene er strontianitt (strontiumkarbonat, SrCO3) og cølestin (strontiumsulfat, SrSO4). Små mengder strontium forekommer også i mange bergarter, i jord og planter. Spormengder finnes i knokler, hvor det erstatter kalsium ettersom de har like kjemiske egenskaper.

Strukturen av strontium er kubisk tettpakket under 557 °C, og romsentrert kubisk ved høyere temperatur.

Strontium er et elektropositivt, uedelt metall og reagerer med tørr luft (oksygen) til strontiumoksid, SrO. I fuktig luft dannes strontiumhydroksid, Sr(OH)2. Strontium antennes ved oppvarming og reagerer meget raskt med vann under dannelse av hydrogen:

Sr(s) + 2H2O(l) → Sr2+(aq) + 2OH(aq) + H2(g)

Strontium løser seg i ammoniakk i form av dypblå løsninger; det reagerer med hydrogen og danner strontiumhydrid, SrH2. Hydridet har, som andre alkali- og jordalkalihydrider, sterkt reduserende egenskaper. I strontiumforbindelser er strontium toverdig. Det farger en ikke-lysende flamme karminrød og blir av denne grunn brukt i fyrverkerier.

Strontium metall fremstilles ved elektrolyse av smeltet strontiumklorid, SrCl2, eller ved å spalte strontiumkarbonat til strontiumoksid ved oppvarming:

SrCO3 (s) → SrO (s) + CO2

Deretter blir oksidet redusert med aluminium i vakuum ved så høy temperatur slik at at strontium destilleres av:

3SrO(s) + 2Al(l) = Al2O3 (s) + 3Sr(l)

Metallisk strontium har få anvendelser fordi kalsium og barium, som i sine egenskaper ligner meget på strontium, er lettere tilgjengelige. Strontium er imidlertid anvendt som gettermateriale i elektronrør, for å herde blyplater for akkumulatorer, fjerne svovel og fosfor fra stål, minske kornstørrelsen i aluminiumsilisium støpelegninger m.m.

Strontium og strontiumforbindelser er uten giftige virkninger og synes ikke å ha noen fysiologisk betydning.

De radioaktive strontiumisotopene 89Sr og 90Sr er fisjonsprodukter ved fisjon av uran og dannes i kjernereaktorer og atombombeeksplosjoner. Begge er β-emittere med halveringstider på henholdsvis 50 dager og 28 år som nevnt i innledningen.

Strontium metall ble første gang fremstilt i 1808 av Humphry  Davy, og han ga grunnstoffet navn etter mineralet strontianitt som var blitt funnet av den skotske kjemiker Adair Crawford (1748-1795) og William Cruickshank ved landsbyen Strontian i Skottland i 1790. Crawford fant også at mineralet gav en annen flammereaksjon enn kalsiumkarbonat.

Atomsymbol Sr
Atomnummer 38
Atomvekt 87,62
Smeltepunkt 769 °C
Kokepunkt 1380 °C
Tetthet 2,63 g/cm3
Oksidasjonstall II
Elektronkonfigurasjon [Kr]5s2

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.