Praseodym, metallisk grunnstoff som tilhører lantanoidene i grunnstoffenes periodesystem. Metallet er sølvglinsende, duktilt og uedelt. Det oksideres av luft ved vanlige temperaturer under dannelse av en gul film av oksid eller oksidhydrat. Praseodym er mer vanlig enn mer velkjente metaller som tinn, wolfram, sølv og platina.

Det er beregnet at praseodym utgjør 7,6·10–4 % av jordskorpen. Det forekommer sammen med andre lantanoider i mineraler som monazitt og cerritt og skilles fra dem ved ionebyttingsmetoder eller væske–væske-ekstraksjon. Praseodym som metall fremstilles ved å redusere trifluoridet, PrF3, med alkali- eller jordalkalimetaller eller ved elektrolyse av halogenidsmelter.

I sine kjemiske forbindelser er praseodym hovedsakelig treverdig, f.eks. Pr2O3. Oksidasjonstrinn +IV opptrer i enkelte forbindelser, f.eks. PrO2. I sammensetningsområdet Pr2O3–PrO2 eksisterer en rekke oksidfaser, f.eks. Pr6O11. Praseodym løser seg i fortynnende mineralsyrer. Treverdige praseodymsalter er grønnfargede og er, som metallet selv, paramagnetiske.

Sammen med andre lantanoider brukes praseodym som katalysatorer, i fosforer og lasermaterialer, i glassfremstilling, som legeringstilsetning m.m.

Praseodym ble oppdaget av C. Auer von Welsbach da han i 1885 fant at «didym» egentlig bestod av to grunnstoffer; praseodym og neodym. Denne oppdagelsen gav også opphavet til grunnstoffets navn.

Kjemisk symbol Pr
Atomnummer 59
Relativ atommasse 140,9077
Smeltepunkt 931 °C
Kokepunkt 3512 °C
Densitet 6,773 g/cm3
Oksidasjonstall III, (IV)
Elektronkonfigurasjon [Xe]4f36s2

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.