Praseodym er et grunnstoff som er et metall, og som har atomsymbol Pr. Metallet er sølvglinsende, lett å forme og uedelt. Det oksideres av luft ved vanlige temperaturer, og da dannes det en gul film av oksid eller oksidhydrat. Praseodym er mer vanlig enn mer velkjente metaller som tinn, wolfram, sølv og platina.
I periodesystemet tilhører praseodym lantanoidene.
Det er beregnet at praseodym utgjør 7,6·10–4 prosent av jordskorpen. Metallet forekommer sammen med andre lantanoider i mineraler som monazitt og cerritt, og det kan skilles fra dem ved ionebyttingsmetoder eller væske–væske-ekstraksjon.
Praseodym som metall fremstilles ved å redusere trifluoridet, som har kjemisk formel PrF3, med alkalimetaller eller jordalkalimetaller, eller ved elektrolyse av halogenidsmelter.
I kjemiske forbindelser er praseodym hovedsakelig treverdig, det vil si at det har oksidasjonstall III. Et eksempel på dette er forbindelsen Pr2O3. Oksidasjonstrinn +IV opptrer i enkelte forbindelser, for eksempel PrO2. I sammensetningsområdet Pr2O3–PrO2 eksisterer en rekke oksidfaser, for eksempel Pr6O11.
Praseodym løser seg i fortynnende mineralsyrer. Treverdige praseodymsalter er grønnfargede, og i likhet med metallet selv er de paramagnetiske.
Sammen med andre lantanoider brukes praseodym blant annet som katalysator, i fosforer og lasermaterialer, i glassfremstilling og som tilsetning i legeringer.
Praseodym ble oppdaget av Carl Auer von Welsbach da han i 1885 fant ut at «didym» egentlig bestod av to grunnstoffer; praseodym og neodym. Denne oppdagelsen gav også opphavet til grunnstoffets navn.
| Kjemisk symbol | Pr |
|---|---|
| Atomnummer | 59 |
| Relativ atommasse | 140,9077 |
| Smeltepunkt | 931 °C |
| Kokepunkt | 3512 °C |
| Densitet | 6,773 g/cm3 |
| Oksidasjonstall | III, (IV) |
| Elektronkonfigurasjon | [Xe]4f36s2 |
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.