Praseodym
Praseodym er et metallisk grunnstoff med atomsymbol Pr og atomnummer 59. Metallet er sølvglinsende, lett å forme og uedelt. I luft oksiderer det og danner en gul film av oksid eller oksidhydrat. Praseodym er vanligere enn mange mer velkjente metaller, som tinn, wolfram, sølv og platina.
Praseodym tilhører lantanoidene i periodesystemet.
Praseodym utgjør 7,6·10–4 prosent av jordskorpen. Metallet forekommer sammen med andre lantanoider i mineraler som monazitt og cerritt, og det kan skilles fra dem ved ionebyttingsmetoder eller væske–væske-ekstraksjon.
Praseodym som metall fremstilles ved å redusere trifluoridet, som har kjemisk formel PrF3, med alkalimetaller eller jordalkalimetaller, eller ved elektrolyse av halogenidsmelter.
I kjemiske forbindelser er praseodym hovedsakelig treverdig, som i forbindelsen Pr2O3. Oksidasjonstrinn +IV opptrer i enkelte forbindelser, for eksempel PrO2. I sammensetningsområdet Pr2O3–PrO2 eksisterer en rekke oksidfaser, for eksempel Pr6O11.
Praseodym løser seg i fortynnende mineralsyrer. Treverdige praseodymsalter er grønnfargede, og i likhet med metallet selv er de paramagnetiske.
Sammen med andre lantanoider brukes praseodym blant annet som katalysator, i fosforer og lasermaterialer, i glassfremstilling og som tilsetning i legeringer.
Praseodym ble oppdaget av Carl Auer von Welsbach da han i 1885 fant ut at «didym» egentlig bestod av to grunnstoffer; praseodym og neodym. Denne oppdagelsen gav også opphavet til grunnstoffets navn.
| Kjemisk symbol | Pr |
|---|---|
| Atomnummer | 59 |
| Relativ atommasse | 140,9077 |
| Smeltepunkt | 931 °C |
| Kokepunkt | 3512 °C |
| Massetetthet | 6,773 g/cm3 |
| Oksidasjonstall | III, (IV) |
| Elektronkonfigurasjon | [Xe]4f36s2 |
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.