Praseodym, metallisk grunnstoff som tilhører lantanoidene i grunnstoffenes periodesystem. Metallet er sølvglinsende, duktilt og uedelt. Det oksideres av luft ved vanlige temperaturer under dannelse av en gul film av oksid eller oksidhydrat. Praseodym er mer vanlig enn mer velkjente metaller som tinn, wolfram, sølv og platina.
Det er beregnet at praseodym utgjør 7,6·10–4 % av jordskorpen. Det forekommer sammen med andre lantanoider i mineraler som monazitt og cerritt og skilles fra dem ved ionebyttingsmetoder eller væske–væske-ekstraksjon. Praseodym som metall fremstilles ved å redusere trifluoridet, PrF3, med alkali- eller jordalkalimetaller eller ved elektrolyse av halogenidsmelter.
I sine kjemiske forbindelser er praseodym hovedsakelig treverdig, f.eks. Pr2O3. Oksidasjonstrinn +IV opptrer i enkelte forbindelser, f.eks. PrO2. I sammensetningsområdet Pr2O3–PrO2 eksisterer en rekke oksidfaser, f.eks. Pr6O11. Praseodym løser seg i fortynnende mineralsyrer. Treverdige praseodymsalter er grønnfargede og er, som metallet selv, paramagnetiske.
Sammen med andre lantanoider brukes praseodym som katalysatorer, i fosforer og lasermaterialer, i glassfremstilling, som legeringstilsetning m.m.
Praseodym ble oppdaget av C. Auer von Welsbach da han i 1885 fant at «didym» egentlig bestod av to grunnstoffer; praseodym og neodym. Denne oppdagelsen gav også opphavet til grunnstoffets navn.
| Kjemisk symbol | Pr |
| Atomnummer | 59 |
| Relativ atommasse | 140,9077 |
| Smeltepunkt | 931 °C |
| Kokepunkt | 3512 °C |
| Densitet | 6,773 g/cm3 |
| Oksidasjonstall | III, (IV) |
| Elektronkonfigurasjon | [Xe]4f36s2 |
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.