Praseodym
Praseodym er et grunnstoff med atomsymbol Pr og atomnummer 59. I ren form er det et sølvglinsende metall som er lett å forme og uedelt. I luft oksiderer det og danner en gul film av oksid eller oksidhydrat. Praseodym tilhører lantanoidene i periodesystemet.
Praseodym utgjør 7,6 ppm av jordskorpen og er vanligere enn mange mer velkjente metaller, som tinn, wolfram, sølv og platina. Metallet forekommer sammen med andre lantanoider i mineraler som monazitt og cerritt, og det kan skilles fra dem ved ionebyttingsmetoder eller væske–væske-ekstraksjon.
Praseodym som metall fremstilles ved å redusere trifluoridet, som har kjemisk formel PrF3, med alkalimetaller eller jordalkalimetaller, eller ved elektrolyse av halogenidsmelter.
I kjemiske forbindelser er praseodym hovedsakelig treverdig, som i forbindelsen Pr2O3. Oksidasjonstrinn +IV opptrer i enkelte forbindelser, for eksempel PrO2. I sammensetningsområdet Pr2O3–PrO2 eksisterer en rekke oksidfaser, for eksempel Pr6O11.
Praseodym løser seg i fortynnende mineralsyrer. Treverdige praseodymsalter er grønnfargede, og i likhet med metallet selv er de paramagnetiske.
Sammen med andre lantanoider brukes praseodym blant annet som katalysator, i fosforer og lasermaterialer, og som tilsetning i legeringer. Praseodym brukes også i glassfremstilling, dette fordi glass tilsatt praseodymoksid har en klar gulfarge.
Praseodym ble oppdaget av Carl Auer von Welsbach da han i 1885 fant ut at «didym» egentlig bestod av to grunnstoffer; praseodym og neodym. Denne oppdagelsen gav også opphavet til grunnstoffets navn.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.