Kalsium er et mykt metall som kan  trekkes til tråd og hamres til plater. Ved romtemperatur reagerer kalsium med luft under dannelse av en tynn film av oksid og nitrid som virker beskyttende mot videre reaksjon. Reaksjonshastigheten øker raskt med økende temperatur. Ved oppvarming brenner kalsium med en rødgul farge.

Seks stabile isotoper av kalsium er kjent: 96,94 % er 40Ca, 2,09 % er 44Ca og 0,65 % er 42Ca.

Kalsium er grunnstoff nummer 3 i gruppe 2 i periodesystemet.

Kalsium er et hyppig forekommende grunnstoff og utgjør 3,4 vektprosent av jordskorpen.

På grunn av sin store kjemiske reaktivitet foreligger kalsium bare i oksidert form i naturen. Viktige mineraler er kalkstein, marmor og kritt (kalsiumkarbonat, CaCO3), dolomitt (MgC3·CaCO3), gips (kalsiumsulfatdihydrat, CaSO4·H2O), apatitt (Ca5(OH,F)(PO4)3), kalsiumholdige silikater og annet.

Kalsiumforbindelser spiller en stor rolle i plante- og dyreriket. De inngår i stoffvev, knokler, tenner, skall osv. Kalsiumforbindelser er videre nødvendige for cellevegger, ved celledeling, for blodkoagulering og muskelvirkninger. Dagsbehovet er cirka 1 gram.

Viktige forbindelser er kalsiumklorid, CaCl2, kalsiumkarbonat, CaCO3, kalsiumoksid, CaO, kalsiumkarbid, CaC2, kalsiumnitrat, Ca(NO3)2, kalsiumklorat(I) (kalsiumhypokloritt), Ca(OCl)2. En rekke kalsiumforbindelser er beskrevet i egne artikler.

I forbindelser er kalsium toverdig, oksidasjonstall +II. Kalsium er elektropositivt, virker sterkt reduserende som grunnstoff, oksidet er basisk. Kalsiumionet er fargeløst, og kalsiumforbindelser er fargeløse eller hvite hvis ikke anionet er farget. Kalsium er ikke giftig, og menneskekroppen inneholder cirka 1 kg kalsium.

Kalsium reagerer raskt med vann og gir hydrogengass og kalsiumhydroksid:

Ca(s) + 2H2O(l) = Ca2+(aq) + 2OH(aq) + H2(g)

Metallet fremstilles kommersielt ved elektrolyse av kalsiumklorid.

Kalsium brukes blant annet som legeringsgrunnstoff for aluminium- og blylegeringer. På grunn av metallets store affinitet for oksygen, blir kalsium brukt som reduksjonsmiddel ved fremstilling av kobber, jern, stål, krom, thorium, uran, lantanoider o.a., som gitter i vakuumrør. Videre kan det brukes til å separere argon fra nitrogen.

Kalsiummetall ble først fremstilt i 1808 av J. J. Berzelius og M. M. Pontin, og av H. Davy, uavhengig av hverandre, ved først elektrolytisk fremstilling av amalgam og deretter avdampning av kvikksølvet.

Atomvekt 40,078
Smeltepunkt 839 °C
Kokepunkt 1484 °C
Tetthet 1,54 g/cm3
Oksidasjonstall II

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.