Dubnium, radioaktivt grunnstoff med atomnummer 105 og kjemisk symbol Db, er det andre i rekken av transaktinoider. Det finnes ikke i naturen, men fremstilles syntetisk ved kjernereaksjoner.

Historie

De første forsøk på å fremstille og identifisere grunnstoff 105 ble rapportert av Flerov og medarbeidere i Dubna i 1967. De bestrålte americium med neon-ioner og mente å ha produsert noen få atomer 105:

243Am +22Ne → 260,261105 + 4-5n

Det ble målt 9,40 MeV og 9,70 MeV alfa-aktivitet som ble tilskrevet de to 105-isotopene. I 1970 utvidet Dubna-gruppen undersøkelsene ved bruk av termisk-gradient kromatografi og deteksjon av spontan-fisjon. De observerte en 2,2 s spontan-fisjon aktivitet i en fraksjon i nærheten av niobs plass i kromatogrammet og tilla aktiviteten 261105Cl5.

Under ledelse av A. Ghiorso ved Lawrence Berkeley National Laboratory, LBNL i USA ble i april 1970 260105 fremstilt ved kjernereaksjonen:

249Cf +15N → 260105 + 4n

I produktet ble det observert en 1,6 s 9,10 MeV alfa-aktivitet, og datternukliden viste en desintegrasjon svarende til den fra 256Lr. Dette var et sterkt bevis på at grunnstoff 105 var oppdaget, samtidig som gruppen ikke kunne reprodusere resultatene fra Dubna. De mente derfor å ha oppdaget grunnstoff 105 og hadde krav på å kalle det hahnium (Ha) til ære for den tyske kjernekjemiker Otto Hahn som oppdaget fisjon.

Flerov og hans gruppe fortsatte å undersøke egenskaper til reaksjonsproduktene sine og hevdet bevis for å ha fremstilt 105, bl.a. ved termokromatografi av flyktige bromidforbindelser. De mente å ha krav på oppdagelsen og foreslo nielsbohrium (Ns) som navn på grunnstoffet til ære for den berømte danske kjerne-og atomfysiker Niels Bohr.

I et forsøk på å løse denne navnefloken foreslo IUPAC i 1994 joliotium (Jl) etter den franske fysiker Jean Frédéric Joliot, et navn Flerov tidligere hadde foreslått for 104. Men de to gruppene som mente å ha krav på navnsettingen, ville ikke godta forslaget fra IUPAC. Men så i 1997 ble dubnium etter den russiske byen Dubna antatt.

Isotoper

Det er registrert isotoper med massetall fra 255 til 270, der de fleste isotopene har halveringstider i sekundområdet. I masseområdet 257 til 263 er det funnet isomertilstander. I 2004 ble 243Am bestrålt med 48Ca-ioner i Dubna, og det ble dannet 288115 + 3n. Etter en kjede av 5 α-desintegrasjoner kunne 268Db bli identifisert, som med en målt halveringstid på 32 timer er den lengstlevende nukliden blant transaktinoidene.

Kjemiske egenskaper

Dubnium danner kjemiske forbindelser i fem-verdig tilstand, som homologene tantal og niob. Halogenidene, DbCl5 og DbBr5 er flyktige forbindelser som i termo-kromatogrammer ligner niobs, men er mindre flyktig enn tantals forbindelser. Ved hydrolyse antas oksihalogenidene å dannes. I sterk salpetersur løsning adsorberes dubnium på glass, helt tilsvarende niob og tantal (og protaktinium). I sterke Cl-(F-)-løsninger ekstraheres dubnium med tri-oktylamin i en grad mellom niob og tantal. Denne trend som faller sammen med trenden i flyktighet, antydes å være forårsaket av de relativistiske effekter i dubnium.

Anvendelser

Dubnium har ingen praktiske anvendelser, men har vært benyttet i mange undersøkelser av betydning i grunnforskning , e.g. kjemiske egenskaper og plassering i det periodiske system .

Kjemisk symbol Db
Atomnummer 105
Relativ atommasse [268] 268,1254
Smeltepunkt -
Kokepunkt -
Densitet -
Oksidasjonstall V
Elektronkonfigurasjon [Rn]5f146d37s2

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.