iridium

Metallisk iridium
images-of-elements.com.
Lisens: CC BY 3.0

Artikkelstart

Iridium er et metall som har den høyeste tettheten av alle grunnstoffer. Det har atomnummer 77 og atomsymbol Ir, og det tilhører gruppe 9 i periodesystemet. Det finnes som et sølvhvitt, hardt og sprøtt edelmetall med stor mekanisk styrke selv ved høye temperaturer, og det hører til de tyngre platinametallene.

Faktaboks

Uttale
irˈidium
Etymologi
av gresk ‘regnbue’

Iridium er et sjeldent grunnstoff og danner ingen kjente mineraler. I naturen forekommer det bare i legering med andre platinametaller, som osmium, og i mindre mengder i legeringer med hovedbestanddel platina.

Tre isotoper av iridium er kjent, hvor kun to er stabile: 191Ir (37,3 prosent) og 193Ir (62,7 prosent) og isotopen 192Ir er ustabil.

Kjemiske egenskaper

Metallisk iridium er meget korrosjonsbestandig og angripes verken av syrer eller baser. Ved oppvarming til rødglød i luft dannes en tynn film av iridium(IV)oksid på overflaten. Ved oppvarming i oksygenatmosfære over 1000 °C avtar metallet langsomt i vekt fordi det gradvis omdannes til det flyktige trioksidet med kjemisk formel IrO3.

Ved oppvarming reagerer iridium også med klor og fluor. Med klor dannes, alt etter forsøksbetingelsene, iridium(III)klorid, IrCl3, eller iridium(IV)klorid, IrCl4. Med fluor dannes hovedsakelig IrF6 og noe IrF5. I sine kjemiske forbindelser opptrer iridium for det meste med oksidasjonstall +III og +IV, men man kjenner forbindelser med formelt oksidasjonstall fra −I til +VI.

Iridium danner salter og sure vandige løsninger med mange forskjellige farger, og det er derfor det har fått dette navnet, som kommer av det greske ordet for regnbue.

Iridium danner, i likhet med de andre platinametallene, et stort antall kompleksforbindelser. Eksempler på slike er dinatriumheksakloroiridiat, Na2IrCl6·6H2O (svart), trinatriumheksakloroiridiat, Na3IrCl6·12H2O (olivengrønt), og dikaliumheksakloroiridiat, K2IrCl6 (mørkerødt).

Bruk

På grunn av sin korrosjonsbestandighet og store hardhet blir iridium brukt som legeringsmetall, for eksempel i platina for å øke den kjemiske bestandigheten og hardheten. Iridium brukes til mange spesielle formål; i legeringer for injeksjonsnåler, dentallegeringer, gullsmedartikler, kontakter i fly- og bilmotorer, termoelementer, uttrekningsdyser for glassfibre, laboratorieartikler for bruk ved høye temperaturer og katalysatorer. Den radioaktive iridiumisotopen 192Ir brukes ved radiografisk kontroll av sveisesømmer og ved kreftbehandling.

Historie

Iridium ble identifisert i 1803 av den britiske kjemikeren Smithson Tennant. Han isolerte metallet fra det svarte restproduktet som var igjen etter at naturlig forekommende platinalegering var behandlet med kongevann.

Iridium

Kjemisk symbol Ir
Atomnummer 77
Relativ atommasse 192,22
Smeltepunkt 2410 °C
Kokepunkt 4130 °C
Atomtetthet 22,65 g/cm3
Oksidasjonstall -I, 0, I, II, III, IV, V, VI
Elektronkonfigurasjon [Xe]4f145d76s2

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg