Terbium er et metallisk grunnstoff som tilhører lantanoidene i periodesystemet. Metallet er sølvhvitt, duktilt og så bløtt at det kan skjæres med kniv. Det er uedelt, meget reaktivt og må behandles i vakuum eller inaktive atmosfærer.
Terbium antas å utgjøre 1,4·10–4 vektprosent av jordskorpen og følger vanligvis yttrium i mineraler som xenotim, euxenitt, gadolinitt og andre. Det fremstilles av monazittsand som inneholder cirka 0,03 vektprosent terbium. Det skilles først ut sammen med de andre lantanoidene som deretter separeres ved ionebyttings- eller ekstraksjonsmetoder. Terbium metall fremstilles ved reduksjon av terbium(III)fluorid med kalsium i vakuum eller i inaktiv atmosfære.
I sine kjemiske forbindelser har terbium for det meste oksidasjonstall +III, men kan også ha oksidasjonstall +IV.
Terbium har til nå hatt få anvendelser, men brukes som aktivator i fosforer for røntgen- og elektronstråler, og natriumterbiumborat egner seg som lasermateriale (emitterer koherent lys med bølgelengde 546 nm).
Terbium ble oppdaget i 1843 som oksid i mineralet gadolinitt av Carl Gustaf Mosander i Stockholm. Grunnstoffet har, i likhet med flere andre lantanoider, fått navn som er avledet av stedet Ytterby i Stockholms skjærgård, hvor gadolinitt først ble funnet.
Relativt rent terbium metall ble første gang fremstilt i 1905 av franskmannen Georges Urbain.
| Kjemisk symbol | Tb |
|---|---|
| Atomnummer | 65 |
| Relativ atommasse | 158,9254 |
| Smeltepunkt | 1356 °C |
| Kokepunkt | 3230 °C |
| Densitet | 8,253 g/cm3 |
| Oksidasjonstall | III, IV |
| Elektronkonfigurasjon | [Xe]4f96s2 |
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.