Terbium er et grunnstoff som har atomnummer 65 og atomsymbol Tb. Det er et metall og tilhører lantanoidene i periodesystemet. Metallet er sølvhvitt, duktilt og så bløtt at det kan skjæres med kniv. Det er uedelt, svært reaktivt og må behandles i vakuum eller inaktive atmosfærer.
Terbium antas å utgjøre 1,4·10–4 vektprosent av jordskorpen og følger vanligvis yttrium i mineraler som xenotim, euxenitt og gadolinitt. Det fremstilles av monazittsand, som inneholder cirka 0,03 vektprosent terbium. Det skilles først ut sammen med de andre lantanoidene som deretter separeres ved ionebyttings- eller ekstraksjonsmetoder.
Terbium-metall fremstilles ved reduksjon av terbium(III)fluorid med kalsium i vakuum eller i inaktiv atmosfære.
I sine kjemiske forbindelser har terbium for det meste oksidasjonstall +III, men kan også ha oksidasjonstall +IV.
Terbium brukes som aktivator i fosforer for røntgen- og elektronstråler. Natriumterbiumborat egner seg som lasermateriale da det emitterer koherent lys med bølgelengde 546 nm.
Terbium ble oppdaget i 1843 som oksid i mineralet gadolinitt av Carl Gustaf Mosander i Stockholm. Grunnstoffet har, i likhet med flere andre lantanoider, fått navn som er avledet av stedet Ytterby i Stockholms skjærgård, hvor gadolinitt først ble funnet.
Relativt rent terbium metall ble første gang fremstilt i 1905 av franskmannen Georges Urbain.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.