Terbium, metallisk grunnstoff som tilhører lantanoidene i grunnstoffenes periodesystem. Metallet er sølvhvitt, duktilt og så bløtt at det kan skjæres med kniv. Det er uedelt, meget reaktivt og må behandles i vakuum eller inaktive atmosfærer.

Terbium antas å utgjøre 1,4·10–4 vektprosent av jordskorpen og følger vanligvis yttrium i mineraler som xenotim, euxenitt, gadolinitt o.a. Det fremstilles av monazittsand som inneholder ca. 0,03 vektprosent terbium. Det skilles først ut sammen med de andre lantanoidene som deretter separeres ved ionebyttings- eller ekstraksjonsmetoder. Terbium metall fremstilles ved reduksjon av terbium(III)fluorid med kalsium i vakuum eller i inaktiv atmosfære.

I sine kjemiske forbindelser har terbium for det meste oksidasjonstall +III, men kan også ha oksidasjonstall +IV.

Terbium har til nå hatt få anvendelser, men brukes som aktivator i fosforer for røntgen- og elektronstråler, og natriumterbiumborat egner seg som lasermateriale (emitterer koherent lys med bølgelengde 546 nm).

Terbium ble oppdaget 1843 som oksid i mineralet gadolinitt av C. G. Mosander i Stockholm. Grunnstoffet har, i likhet med flere andre lantanoider, fått navn som er avledet av stedet Ytterby i Stockholms skjærgård hvor gadolinitt først ble funnet. Relativt rent terbium metall ble første gang fremstilt i 1905 av franskmannen G. Urbain.

Kjemisk symbol Tb
Atomnummer 65
Relativ atommasse 158,9254
Smeltepunkt 1356 °C
Kokepunkt 3230 °C
Densitet 8,253 g/cm3
Oksidasjonstall III, IV
Elektronkonfigurasjon [Xe]4f96s2

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.