rhenium

images-of-elements.com.
Lisens: CC BY 3.0

Artikkelstart

Rhenium er et grunnstoff som er et sølvhvitt metall. Det har atomnummer 75 og atomsymbol Re.

Faktaboks

Uttale
rˈenium
Etymologi
av latin ‘Rhinen’

Rhenium tilhører gruppe 7 i periodesystemet. I glødet tilstand er det lett å forme og kan valses og trekkes til tråder. Rhenium er svært stabilt ved vanlige temperaturer, og vil først korrodere i betydelig grad av oksygen ved temperaturer over 1000 °C.

Naturlig rhenium består av to isotoper. Den stabile isotopen 185Re (37,40 atomprosent) og den radioaktive isotopen 187Re (62,60 atomprosent). 187Re har halveringstid 5 ·1010 år og har derfor eksistert siden Jordens dannelse. Den henfaller til osmiumisotopen 187Os ved betastråling og kan brukes til geologisk datering.

Forekomst

Rent rhenium finnes ikke fritt i naturen, og rheniummineraler er ikke kjent. Rhenium opptrer i små konsentrasjoner, i pegmatitter og pneumatolytiske bergarter sammen med mineraler som molybdenglans og kobbersulfid. Disse kan inneholde 0,3 prosent rhenium. Dessuten finnes små mengder rhenium i mineraler som gadolinitt, columbitt og tantalitt, og i enkelte forekomster av platina og kobberskifer. Jordskorpen inneholder anslagsvis 0,001 vektprosent rhenium.

Fremstilling

Rhenium fremstilles fra molybdenglanskonsentrater som ved røsting avgir flygestøv og gasser som inneholder rhenium(VII)oksid, som har kjemisk formel Re2O7. Ved å behandle flygestøvet og gassen med vann får man en sur løsning av perrheniumsyre, HReO4. Ved tilsetning av kaliumklorid eller ammoniakk får man henholdsvis kaliumperrhenat, KReO4, og ammoniumperrhenat, NH4ReO4.

Pulver av rheniummetall fås ved reduksjon av perrhenatene med hydrogen ved høy temperatur. Dette omdannes til kompakt metall med sintring ved høye temperaturer.

Rhenium kan også fremstilles ved spalting av rheniumhalogenider eller elektrolyse.

Kjemiske egenskaper

I kjemiske forbindelser opptrer rhenium med oksidasjonstallene +IV og +VII som de mest stabile. Rhenium har det videste spenn av oksidasjonstall for innskuddsgrunnstoffene, fra –III til +VII.

Finfordelt rhenium korroderer gradvis i fuktig luft til perrheniumsyre allerede ved romtemperatur. Rhenium påvirkes i liten grad av normale syrer som saltsyre, flussyre og kald svovelsyre, men oksiderende syrer som salpetersyre og varm svovelsyre oksiderer metallet raskt til perrheniumsyre. Rhenium(VII)oksid er relativt flyktig og sublimerer over 250–300 °C.

Bruk

Rheniummetall er kostbart og anvendes bare til formål hvor de spesielle egenskapene (blant annet høyt smeltepunkt, styrke ved høye temperaturer, katalytiske egenskaper) er av stor betydning. Det anvendes i kombinasjon med wolfram, molybden, iridium eller platina i termoelementer for svært høye temperaturer. Det blir videre brukt som legeringsgrunnstoff i wolfram og molybden i glødetråder, elektriske kontakter og spesielle elektroniske komponenter. Platina-rheniumlegeringer har fått betydelig anvendelse som katalysator i oljeraffineringsindustrien.

Historie

Grunnstoffet ble oppdaget i 1925 av de tyske kjemikerne Walter og Ida Noddack og Otto Berg ved røntgenspektralanalyser av preparater fremstilt ved opparbeidelse av mineralene columbitt og tantalitt. Tre år senere lyktes det Walter og Ida Noddack å fremstille 1 g rent rhenium fra 660 kg molybdenglans, MoS2, fra Norge.

Rhenium

Atomsymbol Re
Atomnummer 75
Relativ atommasse 186,207
Smeltepunkt 3180 °C
Kokepunkt 5600°C
Massetetthet 21,02 g/cm3
Oksidasjonstall -I, 0, I, II, III, IV, V, VI, VII
Elektronkonfigurasjon [Xe]4f145d56s2

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg