I likhet med einsteinium ble fermium først påvist i rester fra den første hydrogenbombeeksplosjon ved Eniwetok-atollen i Marshalløyene i Stillehavet i 1952. Oppdagelsen ble gjort av en stor gruppe kjernekjemikere fra University of California Radiation Laboratory, Argonne National Laboratory og Los Alamos National Scientific Laboratory, ledet av Albert Ghiorso fra Berkeley i California. De påviste 20,07 timer 255Fm, som var blitt dannet ved innfangning av 17 nøytroner per atomkjerne i 238U-metall som omsluttet bomben. Den etterfølgende β-desintegrasjon foregikk i åtte trinn fram til den Fm-isotopen som var observert.
På grunn av den kalde krigen ble oppdagelsen holdt hemmelig, men ble senere publisert i The Physical Review i 1955 og annonsert på konferansen Atoms for Peace i Genève samme år.
Imidlertid ble det gjort et eksperiment ved årsskiftet 1953/54 i Nobelinstitutet för Fysik i Stockholm, hvor et svensk team bestrålte et target av 238U med ioner av 16O og dannet et α-radioaktivt produkt med massetall på cirka 250, kjerneladning Z=(92+8) og med halveringstid på 30 minutter. De ville kalle dette nobelium, og halveringstiden til 250Fm er senere blitt stadfestet.
\[\ce{^238_92U + ^16_8O -> ^250_100Fm + 4^1_0n}\]
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.