Polonium er et grunnstoff som er et sølvhvitt, mykt og glinsende metall.

Polonium  tilhører gruppe 16 (kalkogenene) i periodesystemet.

Det har ingen stabile isotoper, men 41 radioaktive isotoper er kjent pr august 2017y. Syv av dem forekommer i naturen som ledd i tre radioaktive serier: 215Po og 211Po i desintegrasjonskjeden fra 235U [uran-actiniumserien (4n+3-serien)], 216Po og 212Po i desintegrasjonskjeden fra 232Th [thoriumserien (4n-serien)], og 218Po, 214Po og 210Po i desintegrasjonskjeden fra 238U [uran-radiumserien (4n+2-serien)]. Den lengstlevende av disse naturlig forekommende isotopene, 210Po, desintegrerer ved α-stråling til 206Pb med halveringstid 138,4 dager. Den lengste Po-isotopen er 209Po med halveringstid på 102 år, har 209Po.

Polonium eksisterer i to allotrope modifikasjoner, α-Po og β-Po. På grunn av sterk radioaktivitet lyser metallet i mørket med lyseblått lys, noe som skyldes eksitering av gassene i luften. I luft oksiderer metallet til polonium(IV)oksid, PoO2.

Først da sterke nøytronkilder ble tilgjengelige, ble veibare mengder polonium fremstilt. Kunnskapen om polonium er i stor grad basert på forskning ved reaktorsentre i USA og Storbritannia.

Polonium er et sjeldent grunnstoff som utgjør 2·10–14 % av jordskorpen. Det forekommer som et kortlivet, radioaktivt stoff i uranmineraler i mengder på ca. 0,03 g per 1000 tonn. I 1910 fremstilte Marie Curie og A. Debierne  2 mg av et stoff hvor 5 % bestod av poloniumisotopen 210Po fra 2 tonn bekblende.

I anriket form foreligger polonium sammen med vismut. Grunnstoffene kan skilles da poloniumsulfid er tyngre løselig. Men en meget spesifikk separasjon av polonium fra løsninger er den kvantitatve adsorbsjon på metall-overflater av sølv eller nikkel.

Kjemisk sett ligner polonium på tellur og også på vismut. Det løser seg i oksiderende syrer som Po4+-ioner. I fortynnet saltsyre løser det seg som rosafargede Po2+-ioner, som raskt oksideres til gulfargede Po4+-ioner.

H2Po er en lett flyktig og spaltbar forbindelse. Av sulfider finnes polonium(II)sulfid, PoS. Av oksidene er bare polonium(IV)oksid, PoO2, vel karakterisert. I gassfase er polonium(IV)fluorid, PoF6, rapportert som stabil. Enkelte polonater (avledet av syren H2Po) er kjent, f.eks. Na2Po og B2Po.

210Po fremstilles i makromengder ved å bestråle vismut (209Bi) med termiske nøytroner i kjernereaktorer. Det dannes 210 Bi som desintegrerer med beta minus til 210 Po. Metallet kan lett fås elektrolyttisk fra løsning eller ved termisk dekomponering av poloniumsulfid.

Polonium legert med beryllium blir brukt som en kilde for fremstilling av nøytroner. Størst anvendelse er fjerning av statisk elektrisitet på folier ved fabrikasjon av papir og plast. På grunn av den intense radioaktive strålingen (alfa partikkel utsendelse) må polonium behandles med stor forsiktighet. I organismen opptas det i benmargen ,nyrene, milten og leveren og vil, avhengig av dosen, fremkalle store skader pga. α-strålingen. Den Internasjonale Kommisjon for Strålevern (ICRP) har satt en grense for inntak (ALI = annual limit of ingestion) til 3 mikrocurie/år,- tilsv. vel 0.1 MBq/år, som gjelder for personell som blir utsatt for polonium i yrkessammenheng. Til sammenlikning er en engangsdose på 1 - 3 GBq å betrakte som letal i løpet av en måned (konf. Litvinenko-saken). Ved inntak vil ca 10% av 210Po holdes tilbake i kroppen mens resten skilles ut. Den absorberte delen vil avta med en biologisk halveringstid på ca 50 dager, og en effektiv halveringstid vil bli ca. 37 dager, som er en kombinasjonen av langsom utskilling og radioaktiv desintegrasjon.

Poloniummetall ble brukt som trigger i de første atombombene som ble fremstilt.

Grunnstoffet ble oppdaget av Pierre Curie og Marie Curie i 1898, og var det første grunnstoffet som ble oppdaget pga. sine radioaktive egenskaper. Grunnstoffet ble oppkalt etter Marie Curies fødeland, Polen.

Atomsymbol Po
Atomnummer 84
Atomvekt 208,9824 (ustabil, viktigste isotop)
Smeltepunkt 254 °C
Kokepunkt 962 °C
Densitet 9,32 g/cm3
Oksidasjonstall -II, 0, II, (III), IV, VI
Elektronkonfigurasjon [Xe]4f145d106s26p4

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.