Nobelium, syntetisk laget radioaktivt grunnstoff med atomnummer 102. Nobelium er det nest siste i rekken av actinoider i grunnstoffenes periodesystem og står under ytterbium i lanthanoiderekken.

Historie

I 1957 meddelte Nobelinstitutet för Fysik i Stockholm at en gruppe forskere fra USA, Storbritannia og Sverige hadde fremstilt en isotop av grunnstoffet med atomnummer 102. De benyttet instituttets syklotron som var i stand til å akselerere tunge ioner, noe ellers bare et laboratorium i Russland og et i USA hadde på den tid. Amerikanerne skaffet tilveie curium, 244Cm, som ble bestrålt med 13C-ioner, og det ble observert et produkt som sendte ut 8,5 Mev α med halveringstid ca 10 minutter. Oppdagelsen ble straks rapportert i "letter" til The Physical Review, og forfatterne foreslo nobelium som navn og symbol No, og dette ble akseptert av IUPAC, Den internasjonale union for ren og anvendt kjemi.

Omtrent på samme tid hadde G.N. Flerov og medarbeidere ved Kurchatov-instituttet i Moskva bestrålt plutonium, 239,241Pu, med 16O-ioner og påvist en 8,9 MeV α ved å måle rekkevidden i nukleær-emulsjon. Halveringstiden var fra 2 til 40 sekunder, som ble for ubestemt til å underbygge krav til en oppdagelse.

Eksistensen av en isotop med de oppgitte egenskapene ble imidlertid ikke bekreftet i senere studier i USA og Russland. En gruppe forskere ved Dubna-laboratoriet i Sovjet bestrålte i 1964 238U med 22Ne og fremstilte 256No, som ble påvist v.h.a. rekyll-datteren 252Fm.

En gruppe ved University of California i Berkeley (A. Ghiorso, nordmannen Torbjørn Sikkeland, J. R.Walton og G. T. Seaborg) rapporterte i 1958 at de hadde lykkes i å fremstille en isotop med massetall 254, 254No, og en med massetall 255, 255No.

Gjennom senere arbeider i Russland og USA er isotopenes egenskaper blitt kartlagt, og alle forsøk på å reprodusere resultatet fra Nobelinstituttet forble mislykket. Men fra Berkeley ble det foreslått å beholde navn og symbol på grunnstoffet, siden betegnelsen hadde blitt anvendt over så lang tid. Men med økende skepsis til 10-minutters-aktiviteten ble grunnstoffet en tid i Berkeley på spøk betegnet nobelievium.

Isotoper

Det er registrert isotoper med massetall fra 248 til 264, dessuten 6 isomere i område 251mNo til 259mNo. 259No er lengstlevende med en halveringstid på 58 minutter, men det er antydet 3 timers halveringstid for 261No. Isotopene er hovedsaklig α-radioaktive.

Kjemiske egenskaper

Nobelium er bare blitt fremstilt i atomskala og egenskapene er lite undersøkt. Det karakteristiske er at i vandige løsninger er nobelium 2-verdig. Dette var forskerne ved Nobelinstituttet uvitende om, og deres kjemiske separasjon på ionebytterkolonne måtte mislykkes. Med oksidasjonsmiddel vil nobelium-ionet gå over til treverdig.

Kjemisk symbol No
Atomnummer 102
Relativ atommasse 259,1011 (ustabil, viktigste isotop)
Smeltepunkt 827˚C-
Kokepunkt -
Densitet -
Oksidasjonstall II, III
Elektronkonfigurasjon [Rn]5f147s2

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.