nobelium

Artikkelstart

Nobelium er et syntetisk fremstilt, radioaktivt grunnstoff med atomnummer 102 og kjemisk symbol No. Nobelium er det nest siste i rekken av actinoider i periodesystemet, og det står under ytterbium i lantanoiderekken.

Faktaboks

Uttale
nobˈelium
Etymologi
etter Alfred Nobel, oppdageren av dynamitt

Historie

I 1957 meddelte Nobelinstitutet för Fysik i Stockholm at en gruppe forskere fra USA, Storbritannia og Sverige hadde fremstilt en isotop av grunnstoffet med atomnummer 102. De hadde benyttet instituttets syklotron, som var i stand til å akselerere tunge ioner, noe ellers bare et laboratorium i Russland og et i USA hadde på den tid. Curium-isotopen 244Cm ble bestrålt med 13C-ioner, og det ble observert et produkt som sendte ut 8,5 Mev α med halveringstid ca 10 minutter. Oppdagelsen ble straks rapportert i et brev til The Physical Review. Forfatterne foreslo nobelium som navn og No som symbol, og dette ble akseptert av IUPAC (Den internasjonale union for ren og anvendt kjemi).

Omtrent på samme tid hadde G. N. Flerov og medarbeidere ved Kurchatov-instituttet i Moskva bestrålt plutonium, 239,241Pu, med 16O-ioner og påvist en 8,9 MeV α ved å måle rekkevidden i nukleær-emulsjon. Halveringstiden var fra 2 til 40 sekunder, som ble for ubestemt til å underbygge krav til en oppdagelse. Eksistensen av en isotop med de oppgitte egenskapene ble ikke bekreftet i senere studier i USA og Russland. En gruppe forskere ved Dubna-laboratoriet i Sovjet bestrålte i 1964 238U med 22Ne og fremstilte 256No, som ble påvist ved hjelp av rekyll-datteren 252Fm.

En gruppe ved University of California i Berkeley (A. Ghiorso, nordmannen Torbjørn Sikkeland, J. R. Walton og Glenn T. Seaborg) rapporterte i 1958 at de hadde lyktes i å fremstille en isotop med massetall 254, 254No, og en med massetall 255, 255No.

Gjennom senere arbeider i Russland og USA er isotopenes egenskaper blitt kartlagt, og alle forsøk på å reprodusere resultatet fra Nobelinstituttet forble mislykket. Fra Berkeley ble det likevel foreslått å beholde navn og symbol på grunnstoffet, siden betegnelsen hadde blitt anvendt over så lang tid. Men med økende skepsis til 10-minutters-aktiviteten ble grunnstoffet en tid i Berkeley på spøk betegnet nobelievium.

Isotoper

Det er registrert isotoper med massetall fra 248 til 264, dessuten 6 isomere i område 251mNo til 259mNo. 259No er lengstlevende med en halveringstid på 58 minutter, men det er antydet 3 timers halveringstid for 261No. Isotopene er hovedsakelig α-radioaktive.

Kjemiske egenskaper

Nobelium er bare blitt fremstilt i atomskala, og derfor er egenskapene lite undersøkt. Det karakteristiske er at i vandige løsninger er nobelium toverdig. Dette var forskerne ved Nobelinstituttet uvitende om, og deres kjemiske separasjon på ionebytterkolonne måtte mislykkes. Med oksidasjonsmiddel vil nobelium-ionet gå over til treverdig.

Nobelium

Kjemisk symbol No
Atomnummer 102
Relativ atommasse 259,1011 (ustabil, viktigste isotop)
Smeltepunkt 827˚C-
Kokepunkt -
Densitet -
Oksidasjonstall II, III
Elektronkonfigurasjon [Rn]5f147s2

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg