Nobelium er et radioaktivt grunnstoff med atomnummer 102 og atomsymbol No. Det er det nest siste grunnstoffet i rekken av actinoider i periodesystemet, og det står under ytterbium i lantanoiderekken. Nobelium finnes ikke i naturen, men blir laget ved kjernereaksjoner.
I 1957 meddelte Nobelinstitutet för Fysik i Stockholm at en gruppe forskere fra USA, Storbritannia og Sverige hadde fremstilt en isotop av grunnstoffet med atomnummer 102. De hadde benyttet instituttets syklotron, som var i stand til å akselerere tunge ioner, noe ellers bare et laboratorium i Russland og et i USA hadde gjort på den tiden. Curium-isotopen 244Cm ble bestrålt med karbon-13-ioner (13C), og det ble observert et produkt som sendte ut alfastråling med en energi på 8,5 MeV og halveringstid på cirka 10 minutter. Oppdagelsen ble straks rapportert i et brev til The Physical Review. Forfatterne foreslo nobelium som navn og No som symbol, og dette ble akseptert av IUPAC (Den internasjonale union for ren og anvendt kjemi).
Omtrent på samme tid hadde Georgij N. Flerov og hans medarbeidere ved Kurchatov-instituttet i Moskva bestrålt plutonium, 239,241Pu, med oksygenioner (16O). De påviste en alfastråling på 8,9 MeV ved å måle rekkevidden i nukleær-emulsjon, og en halveringstid mellom 2 og 40 sekunder. Dette ble likevel for unøyaktig til å kunne underbygge kravene til oppdagelsen av et nytt grunnstoff. Eksistensen av en isotop med de oppgitte egenskapene ble heller ikke bekreftet i senere studier i USA og Russland.
I 1964 bestrålte en gruppe forskere ved Dubna-laboratoriet i Russland 238U (uran) med 22Ne (neon) og fremstilte 256No, som ble påvist ved hjelp av rekyll-datteren 252Fm (fermium).
En gruppe ved University of California i Berkeley (Albert Ghiorso, nordmannen Torbjørn Sikkeland, John R. Walton og Glenn T. Seaborg) rapporterte i 1958 at de hadde lyktes i å fremstille en isotop med massetall 254, 254No, og en med massetall 255, 255No.
Gjennom senere arbeider i Russland og USA har isotopenes egenskaper blitt kartlagt, og alle forsøk på å reprodusere resultatet fra Nobelinstituttet forble mislykket. Fra Berkeley ble det likevel foreslått å beholde navnet og symbolet på grunnstoffet, siden betegnelsen hadde blitt anvendt over så lang tid, men med økende skepsis til 10-minutters-aktiviteten ble grunnstoffet i en tid i Berkeley på spøk betegnet nobelievium.
Det er registrert isotoper av nobelium med massetall fra 248 til 264, dessuten 6 isomere i området 251mNo til 259mNo. 259No er den lengstlevende isotopen med en halveringstid på 58 minutter, men det er antydet at den hittil uoppdagede isotopen 261No har en halveringstid på 3 timer. Isotopene er hovedsakelig α-radioaktive.
Nobelium har bare blitt fremstilt i atomskala, og derfor er egenskapene lite undersøkt. Det karakteristiske er at i vandige løsninger er nobelium toverdig. Dette var forskerne ved Nobelinstituttet uvitende om, så deres kjemiske separasjon på ionebytterkolonne måtte mislykkes. Med oksidasjonsmiddel vil nobelium-ionet gå over til treverdig.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.