Copernicus' fremstilling av det heliosentriske verdenssystem. Etter hans verk De Revolutionibus Orbium Coelestium.

KF-bok. begrenset

Nicolaus Copernicus. Radering fra 1500-tallet.

KF-arkiv. fri

Nicolaus Copernicus, polsk geistlig og astronom, født i Thorn (Toruń).  Foreslo et astronomisk system der grunntanken er at Jorden kretser rundt Solen. Jorden bruker ett år på et omløp og ett døgn på å rotere om sin egen akse. Denne teorien ble første gang presentert i skriftet Commertariolus omkring 1507. Dette kopernikanske verdensbildet brøt med det eldre ptolemeiske (etter Ptolemaios), som gikk ut på at Jorden er verdens midtpunkt. Tyge Brahe aksepterte aldri det kopernikanske verdensbilde helt, mens Galilei og Kepler var overbevist om at det var riktig.

Copernicus fikk en bred humanistisk og naturvitenskapelig utdannelse. Studerte klassiske fag og matematikk i Kraków 1491–95, reiste deretter til Italia, hvor han studerte jus og astronomi i Bologna 1495–1500. I denne tiden (1497) ble han utnevnt til domherre i Frauenburg (Frombork), men var fritatt for kirkelige plikter i mange år. Han holdt astronomiske forelesninger i Roma i 1500 og studerte jus, medisin og gresk i Padova 1500–03. Etter å ha tatt den juridiske doktorgraden i Ferrara i 1503, vendte han tilbake til sitt hjemland og forlot aldri senere Polen. Han oppholdt seg i Heilsberg (Lidzbark Warmiński) 1503–12, og i Altenstein (Olsztyn) 1517–19 og 1520–21, men levde for øvrig i Frauenburg (nåv. Frombork), hvor han døde.

Ved siden av sine kirkelige embetsplikter foretok han omfattende astronomiske observasjoner og studier. Copernicus var tidlig klar over uholdbarheten av Ptolemaios' geosentriske verdenssystem. Allerede 1507 hadde han utviklet sitt eget heliosentriske system, det kopernikanske system, men holdt det hemmelig. Hans arbeid ville sannsynligvis aldri blitt offentliggjort hvis ikke høytstående velgjørere og venner inntrengende hadde anmodet om det. Copernicus' verk De Revolutionibus Orbium Coelestium ble trykt i Nürnberg samme år han døde; tradisjonen forteller at han fikk se det første eksemplar av boken på dødsleiet. Han var sikkert klar over den sterke opposisjon og de voldsomme angrep som hans hypotese ville møte, spesielt fra den katolske kirke. Boken innledes med et forord dedisert pave Paul 3, hvor forfatteren forklarer og rettferdiggjør seg. Etter dette følger et avsnitt som ikke stemmer overens med Copernicus' eget syn, og som er anbrakt der uten hans vitende. Det er sannsynligvis skrevet av den protestantiske teolog Osiander; her er den nye hypotese forklart som en matematisk formulering som er gunstig for astronomiens beregninger, men som ikke kan kreve å representere tingenes sanne natur.

Copernicus var den første som gav en klar og systematisk fremstilling av argumentene mot et geosentrisk verdenssystem og for et heliosentrisk (men ikke den første som fremsatte hypotesen om dette. Jfr. Aristarkhos). Han frigjorde astronomene fra ideen om Jordens urørlighet, og la grunnlaget for Kepler o.a. som senere utviklet systemet videre. Det er her han har gjort sin store vitenskapelige innsats, for i andre forhold beholder han alle tidligere etiske og filosofiske fordommer. Han tror på et lite, sfærisk univers; planetene beveger seg om Solen i sirkulære baner med jevn hastighet, og siden denne hypotese ikke kan forklare observasjonene, innfører også han eksentriske sirkler og episykler.

Copernicus' fiksstjernehimmel er stjerner festet på et kuleskall.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.