Nicolaus Copernicus. Radering fra 1500-tallet.
Copernicus' fremstilling av det heliosentriske verdenssystem. Etter hans verk De Revolutionibus Orbium Coelestium.
Nicolaus Copernicus var en polsk geistlig og astronom som foreslo et astronomisk system der grunnideen var at Jorden kretser rundt Solen og roterer om sin egen akse.
Dette kopernikanske verdensbildet brøt med det eldre ptolemeiske verdensbildet (etter Ptolemaios), som gikk ut på at Jorden er universets midtpunkt.
Copernicus fikk en bred humanistisk og naturvitenskapelig utdannelse. Han studerte klassiske fag og matematikk i Kraków i 1491–1495, og reiste deretter til Italia, hvor han studerte jus og astronomi i Bologna i 1495–1500.
I 1497 ble Copernicus utnevnt til domherre i Frauenburg (Frombork), men var fritatt for kirkelige plikter i mange år. Han foretok omfattende astronomiske observasjoner og studier. Han holdt astronomiske forelesninger i Roma i 1500 og studerte jus, medisin og gresk i Padova i 1500–1503.
Etter å ha tatt den juridiske doktorgraden i Ferrara i 1503, vendte han tilbake til sitt hjemland og forlot aldri Polen igjen. Han oppholdt seg i Heilsberg (Lidzbark Warmiński) i 1503–1512, og i Altenstein (Olsztyn) i 1517–1519 og 1520–1521, men levde for øvrig i Frombork, hvor han døde.
Copernicus var den første som ga en klar og systematisk fremstilling av argumentene mot et geosentrisk verdensbilde til fordel for et heliosentrisk verdensbilde. Han var ikke den første som fremsatte hypotesen om dette, men var inspirert av arbeidet til Aristarkhos. Copernicus var tidlig klar over at Ptolemaios' geosentriske verdenssystem ikke kunne stemme med virkeligheten. Copernicus hadde utviklet det nye verdenssystemet allerede i 1507, men holdt det hemmelig.
Copernicus hadde med sitt verdensbilde gått bort fra Jorden som et fast plassert objekt. Dermed la han grunnlaget for Kepler og andre som senere utviklet systemet videre. Det er på dette området Copernicus har gjort sin store vitenskapelige innsats. Han beholdt likevel sine tidligere etiske og filosofiske fordommer på andre vitenskapelige områder. Han trodde på et lite, kuleformet univers; han trodde at planetene beveger seg om Solen i sirkulære baner med jevn hastighet, og siden denne hypotesen ikke kan forklare observasjonene, innførte også han eksentriske sirkler og episykler.
Copernicus' verdenssystem ville sannsynligvis aldri blitt offentliggjort hvis ikke høytstående velgjørere og venner innstendig hadde bedt ham om det.
Copernicus' hovedverk De Revolutionibus Orbium Coelestium ble trykt i Nürnberg i 1543, samme år som han døde. Det sies at han fikk se det første eksemplaret av boken på dødsleiet. Han var sikkert klar over den sterke opposisjonen og de voldsomme angrepene som hypotesen hans ville møte, spesielt fra den katolske kirken.
Boken innledes med et forord dedisert til pave Paul 3, hvor forfatteren forklarer og rettferdiggjør seg. Etter dette følger et avsnitt som ikke stemmer overens med Copernicus' eget syn, og som er lagt til uten at han visste om det. Det er sannsynligvis skrevet av den protestantiske teologen Osiander. Her er den nye hypotesen forklart som en matematisk formulering som er gunstig for astronomiens beregninger, men som ikke kan sies å representere tingenes sanne natur.
Tycho Brahe aksepterte aldri det kopernikanske verdensbilde helt, mens Galileo Galilei og Johannes Kepler var overbevist om at det var riktig.
Copernicus' fiksstjernehimmel er ideen om at stjerner er festet på et enormt kuleskall som omgir oss.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.