Genremaleri, gren av malerkunsten som viser det daglige liv i sin typiske alminnelighet, ofte med et bestemt lands eller en tidsalders karakter. Det danner altså en motsetning til historie- og portrettmaleriet, som fremstiller bestemte historiske begivenheter og individer. Noen bestemt grense lar seg likevel ikke trekke mellom historiemaleri og genremaleri.

En form for genremaleri ble dyrket allerede i oldtiden, for eksempel egyptiske gravmalerier, greske vasebilder, pompeianske fresker. Spredt forekommer det i middelalderen på veggmalerier og miniatyrer, og det fremtrer under venetiansk renessanse med kunstnere som Gentile Bellini, Vittore Carpaccio, Jacopo Bassano og flere.

Det var likevel hos nederlenderne at genremaleriet skulle få sin største utbredelse; her var det utviklet allerede på 1400-tallet med Lucas van Leyden, Pieter Brueghel og flere. Sin blomstring fikk det her på 1600-tallet, blant andre med David Teniers d.y., Adriaen Brouwer, Jan Vermeer, Jan Steen, Pieter de Hooch, Gerard Terboch d.y. og mange andre, Caravaggio i Italia, Bartolomé Murillo i Spania og brødrene Le Nain i Frankrike.

Genremaleriet utviklet seg videre på 1700-tallet, med blant andre Jean-Baptiste Chardin og William Hogarth, ble fortrengt under klassisismen, men opptrådte igjen under romantikken, for eksempel sentimentalt idealiserende som hos Düsseldorfmalerne. Genremaleriet spilte også en stor rolle under naturalismen: Gustave Courbet, Adolph Menzel og flere, men fikk senere en mer underordnet betydning.

Av norske representanter kan nevnes düsseldorferne Adolph Tidemand og Gustav Sundt-Hansen og naturalistene Christian Krohg, Sven Jørgensen og Gustav Wentzel.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.