Johann Bernhard Fischer von Erlach

Johann Bernhard Fischer von Erlach var en østerriksk arkitekt og en av de mest betydningsfulle skikkelsene ved overgangen fra barokk til rokokko. Opprinnelig var han billedhugger; som leder av byggearbeidene hos erkebiskop Johan Ernst av Salzburg 1693–1709 gikk han for alvor over til arkitekturen og bygde flere kirker for ham, blant andre Dreifaltigkeitskirche (1694–1702) og Kollegienkirche (1696–1707) i Salzburg, som med sine ut- og innsvungne fasader viser påvirkning fra Francesco Borromini.

Hovedverket til Fisher von Erlach er Karlskirche i Wien (1715–38), en sentralbygning med fasadeutforming og detaljering som viser at Fischer von Erlach hadde tatt lærdom av den franske klassiske barokken og blitt langt mer behersket i sin praktutfoldelse enn hans tidligere kirker viser.

Under og særlig etter sin Salzburg-tid bygde Fischer von Erlach en rekke hageslott og bypalasser, blant andre Palais Trautson (1710–16), foruten Nasjonalbiblioteket i Wien (1722–30). I sin siste periode ble han mye brukt av keiserhuset. I 1696 begynte han oppførelsen av slottet Schönbrunn, under en viss innflytelse fra Versailles.

Under tittelen Entwurf einer historischen Architektur (1721) utgav han i stikk gjengivelser av berømte bygninger fra forskjellig tider samt egne verker. Gjennom sin eklektiske innstilling og dette berømte verket står han som en av overgangsfigurene til historismen.

Sønnen Josef Emanuel (1693–1742) assisterte ham og fortsatte hans verk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.