Trappehus, bygningsledd med trapp knyttet til bygningsblokken eller delvis innarbeidet i denne.

Typen kjennes fra karolingisk og romansk tid, men utviklet seg særlig rikt under renessansen som selvstendig, arkitektonisk virkende ledd, f.eks. på Hesselager gård, Fyn (1538), Rosenborg slott, København (1608), Blåtårnet (1623–25) og Romerikstårnet (1632), begge på Akershus slott. Leonardo da Vincis trappehus i slottet i Amboise, Frankrike (1517) er renessansens mest berømte. Under barokken ble trappehuset inkorporert i selve bygningen og utviklet til et praktrom, særlig i Frankrike og Tyskland, f.eks. Balthasar Neumanns trappehus i Brühl og i Würzburg slott (1719–44). Under klassisismen forsvinner denne vertikalt pregede bygningsdel, for så igjen å komme i bruk under romantikken; f.eks. Oscarshall i Oslo (1848–52).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.