Charles Antoine Coysevox

Faktaboks

Charles Antoine Coysevox
uttale:
koazvˈå
født:
29. september 1640, Lyon
død:
10. oktober 1720, Paris
Charles Antoine Coysevox: Medaljong med et relieff i stukk av Ludvig 14 til hest. (1688) Salon de la Guerre (Krigssalen). Slottet i Versailles.
.
Lisens: CC BY NC ND 2.0

Charles Antoine Coysevox var en fransk billedhugger, som sammen med Girardon, var den fremste billedhuggeren i barokken under Ludvig 14. Han var særlig kjent for sine verk til slottet i Versailles og sine mange portrettbyster. Coysevox arbeidet i en livlig barokk stil inspirert av Bernini. Han kom til Paris i 1657 og gikk i lære hos skulptøren Louis Lerambert. Han ble kongelig skulptur ved hoffet til Ludvig 14 i 1666. Da den kongelige smaken for tradisjonell fransk klassisk barokk endret seg i retning italiensk barokk, oppnådde verkene hans enda større suksess.Fra 1667 til 1671 oppholdt Coysevox seg i Alsace, der han var engasjert av kardinal Fürstenberg til å utsmykke Saverne, kardinalens private slott. Så dro han tilbake til Paris og bodde der resten av sitt liv. Etter å ha utført en glimrende portrettbyste av Charles Le Brun i 1676, fikk han tilgang til Acadèmie Royale de peinture et de sculpture. Han ble etter hvert professor der og i 1702 direktør samme sted. De senere verkene til Coysevox, og særlig portrettene, har et lettere og mere elegant preg og viser i retning rokokkostilen. Nevøene Nicolas og Guillaume Coustou var blant hans studenter, som alle videreførte den innflytelsen Coysevox hadde bidratt med innenfor fransk portrettskulptur.

Verk for Ludvig 14

Charles Antoine Coysevox: Berømmelsen rir på Pegasus (Renommée monté sur Pegase) 1701-1702. Skulpturen sto utenfor slottet Marly. Flyttet til hagen ved Tuileriene i 1719 og erstattet av kopi i 1986. Originalen er nå i Louvre-museet i Paris.
.
Lisens: CC BY 2.5
Charles Antoine Coysevox:Gravmonumentet til Kardinal Mazarin. 1692. Sto opprinnelig i kapellet til College des Quatre-Nations, Paris. Monumentet er nå i Louvre-museet
.
Lisens: CC BY SA 3.0

Fra 1679 deltok Coysevox i utsmykningen av slottet i Versailles med mange viktige verk. Et av de fremste arbeidene er en stor medaljong med et relieff i stukk av Ludvig 14 til hest, fra 1688, i Salon de la Guerre (Krigssalen). Kongen er fremstilt lik en romersk keiser som triumferende beseirer fienden. Medaljongen er omgitt av fire forgylte figurer i høyrelieff, troféer og girlandre. Øverst svever to bevingete Seiersgudinner (Victoriar) , den ene rekker kongen en laurbærkrans. Nederst ses to fanger med hendene lenket sammen. Hele verket er en hyllest for å fremheve Solkongens ære og sterke posisjon. Coysevox laget også flere skulpturer til Galerie des Glaces (Speilsalen) og Ambassadørens trapp. I tillegg utførte han mange skulpturer og fontener for de kongelige hagene. I 1701-1702 laget han to viktige verk, Merkur rir på Pegasus (Mercure monté sur Pegase) og Berømmelsen rir på Pegasus (Renommée monté sur Pegase). Den romerske guden Merkur og en allegorisk figur av Berømmelse rir på hver sin utgave av den bevingete hesten Pegasus. Under de steilende hestene ses militære troféer, som representerer kongens seire. Verkene symboliserer og glorifiserer kongens makt i krig og fred. Disse to arbeidene til Coysevox var nyskapende både i størrelse og komposisjon. Så store marmorskulpturer, over tre meter høye og hver skåret ut av en enkelt marmorblokk, var aldri før laget i Frankrike. Coysevox har fremstilt hest og rytter midt i en heftig bevegelse og dermed gitt den franske hoffkunsten et sterkere barokk preg. Skulpturene sto opprinnelig på hver side av inngangen til parken ved slottet Marly. De ble flyttet til hagen ved Tuileriene i 1719 og erstattet av kopier i 1986. Originalene er nå i Louvre-museet i Paris.

Gravmonumenter

I de gravmonumentene Coysevox utførte ses en tydelig barokk stil. Gravmonumentet til Jean-Baptiste Colbert, (1685-1687) er et storslått verk i marmor, som fortsatt er i kirken Saint-Eustache i Paris. Colbert kneler på toppen av sarkofagen, iført elegant slep med folder dypt skåret inn i marmoret, noe som gir en sterk effekt av lys og skygge.

I 1692 laget Coysevox, Gravmonumentet til Kardinal Mazarin, som regnes for å være hans viktigste. I motsetning til italienske gravmonumenter fra barokken, er hovedpersonen Mazarin utført i marmor. De sittende allegoriske figurene, (Klokskap, Fred og Trofasthet) under sarkofagen er i bronse. Opprinnelig var monumentet i kapellet til College des Quatre-Nations i Paris, grunnlagt av Mazarin. Nå er det i Louvre-museet.

Portretter

Charles Antoine Coysevox: Portrett av Ludvig 14. 1686. Kunstmuseet i Dijon, Frankrike (Musée des Beaux-Arts de Dijon) fra 1799.
.
Lisens: CC BY- SA 4.0

Hans mange portretter av tidens kjente kvinner og menn viser en skarp skildring av personenes individuelle karaktertrekk. Flere portretter av Ludvig 14 gjengir en alvorlig og noe bekymret konge, men elegante detaljer i påkledningen og livlige lokker i parykken mykner uttrykket. Portrettbysten fra 1688 av Louis de Bourbon, fyrste av Condè, er en realistisk skildring der Coysevox ikke har gjort noe forsøk på å forskjønne fyrstens fysiognomi. Makten og innflytelsen til «Den store Condè» understrekes med epåletter formet som løveansikt og med griffer som motiv på brystplaten.

Coysevox portretterte sine venner i en mindre formell stil enn når oppdraget var offisielle øvrighetspersoner. Portrettet av arkitekten og vennen Robert de Cotte fra 1707 er en levende, spontan og intim gjengivelse som i et øyeblikksbilde.

Portrettstatuen av Hertuginnen av Bourgogne som Diana, laget i 1710, er et godt eksempel på de senere verkene til Coysevox, der stilen fikk en dreining mot rokokko. Hertuginnen er fremstilt som jaktgudinnen Diana midt i en livlig bevegelse, iført ledige gevanter og med hunden kravlende opp på det ene benet hennes. Den naturlige og lekende skildringen er typiske trekk ved rokokkostilen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg