Charles Antoine Coysevox

Fra 1679 deltok Coysevox i utsmykningen av slottet i Versailles med mange viktige verk. Et av de fremste arbeidene er en stor medaljong med et relieff i stukk av Ludvig 14 til hest, fra 1688, i Salon de la Guerre (Krigssalen). Kongen er fremstilt lik en romersk keiser som triumferende beseirer fienden. Medaljongen er omgitt av fire forgylte figurer i høyrelieff, troféer og girlandre. Øverst svever to bevingete Seiersgudinner (Victoriar), den ene rekker kongen en laurbærkrans. Nederst ses to fanger med hendene lenket sammen. Hele verket er en hyllest for å fremheve Solkongens ære og sterke posisjon. Coysevox laget også flere skulpturer til Galerie des Glaces (Speilsalen) og Ambassadørens trapp. I tillegg utførte han mange skulpturer og fontener for de kongelige hagene.

I 1701-1702 laget han to viktige verk, Merkur rir på Pegasus (Mercure monté sur Pegase) og Berømmelsen rir på Pegasus (Renommée monté sur Pegase). Den romerske guden Merkur og en allegorisk figur av Berømmelse rir på hver sin utgave av den bevingete hesten Pegasus. Under de steilende hestene ses militære troféer, som representerer kongens seire. Verkene symboliserer og glorifiserer kongens makt i krig og fred. Disse to arbeidene til Coysevox var nyskapende både i størrelse og komposisjon. Så store marmorskulpturer, over tre meter høye og hver skåret ut av en enkelt marmorblokk, var aldri før laget i Frankrike. Coysevox har fremstilt hest og rytter midt i en heftig bevegelse og dermed gitt den franske hoffkunsten et sterkere barokk preg. Skulpturene sto opprinnelig på hver side av inngangen til parken ved slottet Marly. De ble flyttet til hagen ved Tuileriene i 1719 og erstattet av kopier i 1986. Originalene er nå i Louvre-museet i Paris.

I de gravmonumentene Coysevox utførte ses en tydelig barokk stil. Gravmonumentet til Jean-Baptiste Colbert, (1685-1687) er et storslått verk i marmor, som fortsatt er i kirken Saint-Eustache i Paris. Colbert kneler på toppen av sarkofagen, iført elegant slep med folder dypt skåret inn i marmoret, noe som gir en sterk effekt av lys og skygge.

I 1692 laget Coysevox, Gravmonumentet til Kardinal Mazarin, som regnes for å være hans viktigste. I motsetning til italienske gravmonumenter fra barokken, er hovedpersonen Mazarin utført i marmor. De sittende allegoriske figurene, (Klokskap, Fred og Trofasthet) under sarkofagen er i bronse. Opprinnelig var monumentet i kapellet til College des Quatre-Nations i Paris, grunnlagt av Mazarin. Nå er det i Louvre-museet.

Hans mange portretter av tidens kjente kvinner og menn viser en skarp skildring av personenes individuelle karaktertrekk. Flere portretter av Ludvig 14 gjengir en alvorlig og noe bekymret konge, men elegante detaljer i påkledningen og livlige lokker i parykken mykner uttrykket. Portrettbysten fra 1688 av Louis de Bourbon, fyrste av Condè, er en realistisk skildring der Coysevox ikke har gjort noe forsøk på å forskjønne fyrstens fysiognomi. Makten og innflytelsen til «Den store Condè» understrekes med epåletter formet som løveansikt og med griffer som motiv på brystplaten.

Coysevox portretterte sine venner i en mindre formell stil enn når oppdraget var offisielle øvrighetspersoner. Portrettet av arkitekten og vennen Robert de Cotte fra 1707 er en levende, spontan og intim gjengivelse som i et øyeblikksbilde.

Portrettstatuen av Hertuginnen av Bourgogne som Diana, laget i 1710, er et godt eksempel på de senere verkene til Coysevox, der stilen fikk en dreining mot rokokko. Hertuginnen er fremstilt som jaktgudinnen Diana midt i en livlig bevegelse, iført ledige gevanter og med hunden kravlende opp på det ene benet hennes. Den naturlige og lekende skildringen er typiske trekk ved rokokkostilen.

• barokken
• skulptur
• portrett