Faktaboks

Alessandro Algardi
Uttale
algˈardi
Født
1598, Bologna
Død
1654, Roma
Levetid - kommentar
omtrentlig fødselsår
Alessandro Algardi: Gravmonumentet til Pave Leo 11 . 1634. Peterskirken, Roma
.
Lisens: CC BY SA 3.0

Alessandro Algardi var en italiensk billedhugger og den viktigste utøver av barokk klassisisme. Han regnes, etter Bernini, som den fremste barokke skulptøren.

Algardi var født i Bologna, der han som svært ung var elev ved Accademia degli Incamminati under Lodovico Caracci. Etter et kort opphold i Mantova, dro Algardi til Roma i 1625, der han utførte mesteparten av sine verker. Hans nære kontakt med Pietro da Cortona påvirket stilen hans i klassisk retning. I sin tidlige virksomhet arbeidet han mest i stukk og terrakotta, men etter hvert ble marmor det viktigste materialet. Algardi var også en meget god tegner og utformet mønster til metallarbeider. Han restaurerte antikke statuer og andre kunstgjenstander.

Algardi laget mange psykologisk inntrengende portrettbyster i sin karriere. De regnes blant hans fremste verk. I tillegg utførte han enkelte oppdrag som arkitekt. Algardis skulpturer er preget av et mer dempet og innadvendt følelsesuttrykk enn hos konkurrenten Bernini. Men i mange arbeider ses allikevel tydelig inspirasjon fra den levende dynamikken og dramatikken i Berninis stil. I Roma etablerte Algardi et stort verksted med mange assistenter.

Tidlige hovedverk

Alessandro Algardi: Halshuggingen av apostelen Paulus, utført 1634-1644. San Paolo Maggiore, Bologna
.
Lisens: CC BY SA 3.0
Alessandro Algardi: Pave Innocent 10. 1646-1650. Palazzo dei Conservatori , Kapitolmuseet, Roma

Allerede i midten av 1630-årene mottok Algardi tre oppdrag som regnes blant hans ypperste verker: Gravmonumentet til Pave Leo 11 i Peterskirken, St. Filippo Neri med en Engel og Halshuggingen av apostelen Paulus.

Gravmonumentet til Pave Leo 11

Alessandro Algardi: St. Filippo Neri med en Engel,1638. Sakristiet til Santa Maria in Vallicella (Chiesa Nuova). Roma

I 1634 fikk Algardi oppgaven med å utforme Gravmonumentet til Pave Leo 11 i Peterskirken, Roma. Utformingen av en pavegrav var det mest ærefulle oppdrag en billedhugger i Roma kunne få. Pave Leo 11 ble pave i 1605, men han døde allerede etter 27 dager. Pavens grand-nevø, kardinal Roberto Ubaldini, bestilte verket, som sto ferdig i 1652.

Paven sitter sentralt i monumentet iført sin embetsdrakt, skuer utover med et myndig blikk og høyre hånd utstrakt i velsignelse. På hver side av sarkofagen står to allegoriske kvinnefigurer. Til venstre ses personifikasjonen av dydene Magnanimità (Storsinnethet) og til høyre Liberalità (Gavmildhet), begge har et rolig og avbalansert uttrykk. Gevantene med rikt foldefall er tydelig inspirert av Berninis stil. I relieffet på sarkofagen, med scener fra pavens tidligere politiske liv som kardinal, er det mye bevegelse og aktivitet.

Hele monumentet er utført i hvit marmor, i motsetning til Berninis gravmonument for pave Urban 8. Verket viser Algardis store evne til å forene ulike stiluttrykk i en visuell enhet. I ettertid er det Algardis gravmonument som har hatt størst innflytelse på tilsvarende verker.

St. Filippo Neri med en Engel

Hans andre store verk var St. Filippo Neri med en Engel, fullført i 1638, i sakristiet til Santa Maria in Vallicella i Roma. Helgenen, kjent for sin elskelige karakter, er her utført i overnaturlig størrelse. Han strekker høyre arm ut i en offergest og vender blikket opp mot takmaleriet laget av Pietro da Cortona. Med venstre hånd peker han på skriften i boken som en knelende engel holder opp for ham. Algardi har gitt verket en både fysisk og åndelig ro.

Halshuggingen av apostelen Paulus

Det tredje hovedverket fra denne perioden er høyalteret i San Paolo Maggiore, Bologna, som viser Halshuggingen av apostelen Paulus, utført i 1634–1644, i hvit marmor.

Algardi har skapt en scene med sterk kontrast mellom figurenes fysiske og følelsesmessige uttrykk. Apostelen Paulus sitter knelende med nedslåtte øyne og venter på at skarpretteren skal svinge sverdet mot hodet hans. Det er en dramatisk hendelse der Algardi viser sin evne til utsøkt komposisjon. Han har frosset fast starten på en spiralbevegelse, som går fra den løftede armen til skarpretteren, gjennom skuldrene og armen til Paulus og tilbake til angriperens legg og draperi. Skarpretteren står i en aktiv, rotert stilling, mens den knelende Paulus sitter passiv og venter på henrettelsen.

Flere detaljer skaper balanse i komposisjonen av de to figurene. Hodene er vendt til samme side og i samme vinkel, og den diagonale linjen i sverdet fortsetter langs skuldrene til Paulus. Utformingen av den kraftige ryggen til skarpretteren er tydelig inspirert av Belvedere Torso og viser Algardis antikke interesse.

Verk for pave Innocent 10

Alessandro Algardi: Pave Leo 1 fordriver Attila fra Roma, 1646. Peterskirken i Roma
.
Lisens: CC BY SA 3.0

Da Innocent 10 ble pave i 1644, overtok Algardi plassen til Bernini som den foretrukne pavelige skulptøren i Roma og fikk mange store oppdrag.

I 1646–1650 laget han en bronsestatue av Pave Innocent 10 til Palazzo dei Conservatori , Kapitolmuseet, Roma. Paven sitter med høyre arm utstrakt i en velsignelsesgest. Han har et myndig og kraftfullt uttrykk, noe som forsterkes ved at bronseoverflaten ikke er polert, men har mange uregelmessigheter. Det noe uferdige preget gjør statuen enda mer levende.

I 1646 fikk Algardi i oppdrag av pave Innocent 10 å lage en altertavle, det kolossale marmorrelieffet Pave Leo 1 fordriver Attila fra Roma, til Peterskirken i Roma. Selv om flere tidligere skulptører hadde laget marmorrelieffer til altertavler, var det ikke vanlig på Algardis tid. Hans arbeid var derfor nyskapende og ble modell for senere alterrelieffer. Pave Leo 1 står i forgrunnen med høyre hånd i en avvisende gest rettet mot Attila og venstre hånd pekende mot apostlene Peter og Paulus, som mirakuløst daler ned fra himmelen. Attila hever armen som beskyttelse og er i ferd med å rømme. Algardi utnyttet her marmorets muligheter til å skape levende bilder på en måte som ikke var vanlig blant klassiske skulptører. Han utformet de to hovedfigurene nærmest i rundskulptur, Attilas soldater er fremstilt i svært lav relieff, mens pavens følge er atskillig mer fremtredende. Flagrende gevanter skaper bevegelse og dramatikk, et trekk inspirert av Bernini.

I samarbeid med arkitekten Girolamo Rainaldi var Algardi i årene 1645–1648 engasjert i byggingen av pavefamiliens Villa Doria Pamphili i Roma. Han og hans assistenter dekorerte interiøret med en rekke arbeider i stukk i tillegg til hageskulpturer og fontener.

I 1645–1649 hadde Algardi ansvaret for utformingen av fontenen i Cortile San Damaso i Vatikanet.

Rundt 1650 utarbeidet Algardi et utkast til fasaden på kirken Sant Ignazio di Loyola i Roma.

Portretter

Alessandro Algardi: Donna Olimpia Maidalchini Pamphili, 1646-47. Galleria Doria Pamphili, Roma.
.
Lisens: CC BY SA 3.0

Mange av portrettene er så mesterlig utført at det kan se ut som hud, hår og detaljer i klærne er utført med pensel og ikke meisel. I motsetning til Berninis portretter hadde Algardi en mer klassisk tilnærming med vekt på ro og verdighet.

I 1630–1638 laget Algardi Portretter av Muzio Frangipane og sønnene Roberto og Leilo, San Marcello al Corso, Roma. Portrettene er utført med mesterlig teknisk ferdighet som får frem tydelige nyanser i modellenes karakter.

Portrett av kardinal Giovanni Garzia Mellini laget Algardi i 1637 for Mellinis gravkapell i Santa Maria del Popolo, Roma. Kardinalen ser ned mot alteret med et ydmykt, pietetsfullt blikk. Den utsøkte gjengivelsen av foldefallet i kappen og kniplingene på armene bidrar til at den avdøde nærmest virker fysisk til stede i nisjen han står i.

En av de aller fremste portrettene fra denne perioden er Algardis portrett av svigerinnen til pave Innocens 10, Donna Olimpia Maidalchini Pamphili, 1646–1647, Galleria Doria Pamphili, Roma. Han har fremstilt den sjarmløse og svært mislikte damen som en majestetisk og besluttsom personlighet. Mest iøynefallende er det bølgende sløret som omringer hodet, går ned i pannen med en spiss, og gir portrettet et kraftfullt uttrykk.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

Alessandro Algardi

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg