Jean-Baptiste Lully, fransk-italiensk komponist.

Lully kom fra Italia til Paris som kjøkkengutt. Han var allsidig utrustet, i tillegg til å komponere var han både danser og skuespiller. Han ble snart hoffkapellmester og skrev balletter og maskespill til fester ved hoffet. Han ble meget begunstiget; 1672 fikk han eneretten til å oppføre operaer i Paris, og 1680 ble han adlet. Under en konsert 1687 traff han foten med taktstaven; det gikk koldbrann i såret, og han døde tre måneder senere.

I sine operaer, som i et helt århundre behersket den franske scene og ble bestemmende for utviklingen, søkte Lully tilbake til den eldste florentinske skole. I samarbeid med dikteren Quinault la han i solosangene vekten på en rytmisk og fonetisk riktig behandling av teksten, idet han lot musikken tre tilbake som ledsager for deklamasjonen. Dessuten brukte han et talende orkester, han individualiserte instrumentene, skrev polyfont og anvendte i forspillene en regelbundet form, som ble norm for den franske ouverture. Lully la stor vekt på dansen (ballett) og koret i operaene og regnes som skaperen av den franske nasjonalopera.

Blant Lullys operaer kan nevnes Cadmus et Hermione (1673), Thésée (1675), Atys (1676), Bellérophon (1679), Proserpine (1680), Amadis (1684), Roland (1685), Armide (1686) og Acis et Galathée (1687). Han skrev også komedieballetter (Le bourgeois gentilhomme, 1670), balletter (Les saisons, 1661, La naissance de Vénus, 1665) og kirkemusikk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.