kontrapunkt

Kontrapunkt. Eksempel på bruk av det dobbelte kontrapunkt, beregnet på at stemmene (i A) kan byttes om (som i B).

Av /Store norske leksikon ※.

Kontrapunkt, den musikalske komposisjonsform å sette én eller flere melodier til en gitt melodi (cantus firmus).

Faktaboks

Uttale
kˈontrapunkt
Etymologi
av latin punctus contra punctum, ‘note mot note’

Da de tilføyde stemmene skulle være selvstendige melodisk så vel som rytmisk, ble samklangene i eldre tid mer tilfeldige (det horisontale prinsipp), men i løpet av senmiddelalderen ble stemmene mer harmonisk avhengig av hverandre (det vertikale prinsipp), samtidig som den melodiske og rytmiske linje ble underlagt formaliserte regler. Kontrapunktikken nådde en høy grad av fullkommenhet i renessansen og barokken, hos mestere som Palestrina og Bach.

Den kontrapunktiske stemme kan komponeres på forskjellig vis: I den enkleste standardiserte form har notene i motstemmen samme lengde som i cantus firmus, i mer kompliserte former skrives to eller flere noter mot én. Ved dobbelt kontrapunkt skal den tilføyde stemmen kunne være både over- og understemme. I kanon og fuge gjentar de tilføyde stemmene den opprinnelige melodien etter forskjellige regler.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg