stilleben

Stilleben, malerifremstilling av døde eller ubevegelige gjenstander, som avskårne blomster, frukt, dødt vilt, matvarer, musikkinstrumenter, husgeråd, våpen og lignende.

Stilleben finnes allerede i romerske veggmalerier, blant annet i Pompeii, men genren nådde sin rikeste utfoldelse i Nederlandene på 1500- og 1600-tallet. Her ble også betegnelsen Stilleven brukt første gang 1650. Blant de tidligste er Pieter Aertsen, som særlig skildret grønnsaker, matvarer og lignende som forgrunnsmotiv i genreaktige fremstillinger, bibelske så vel som profane; Joachim Beuckelaer og Abraham van Beyeren hadde spesiell interesse for fisk. Blomster var spesialiteten hos Jacques de Gheyn, Jan Davidz de Heem, Jan van Huysum og flere, måltider og servise hos Willem Claesz Heda og Willem Kalf.

Jaktstykker var hovedsaken for François Desportes og Jean-Baptiste Oudry i Frankrike på 1700-tallet, mens Jean-Baptiste Chardin står som en av de fineste skildrere av de enkle og hverdagslige ting, samtidig som han er en av stillebenmaleriets største kunstnere i det hele.

På 1800-tallet ble genren dyrket av blant andre Gustave Courbet, Édouard Manet, Paul Cézanne og Vincent van Gogh, på 1900-tallet av Emil Nolde, Henri Matisse, Georges Braque og Pablo Picasso.

Av norske stillebenmalere kan nevnes Frants Bøe, Wilhelm Peters, Bernhard Folkestad, Oluf Wold-Thorne og Alexander Schultz.

  • Ebert-Schifferer, Sybille: Still life : a history, 1999, isbn 0-8109-4190-2, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.