Generalbass, akkompagnementspraksis hvor satsen improviseres på grunnlag av en utskrevet bassmelodi med tall over eller under notetegnene til angivelse av akkordene. Til utførelsen ble det brukt akkordinstrumenter, enten tasteinstrumenter som orgel og cembalo eller strengeinstrumenter som basslutten teorbe. Til forsterkning av bass-stemmen ble strykeinstrumenter som viola da gamba eller cello brukt. I større instrumentalbesetninger med blåsere, eller i triobesetninger med blåsere, ble også fagotten benyttet som bassforsterkende instrument.

Hvis det ikke står tall under notetegnet, er det ensbetydende med en treklang i grunnstilling , likevel ble ofte tallene 3, 5 og 8 brukt for å indikere det samme. For en sekstakkord ble for eksempel tallet 6 brukt, for en septimakkord i grunnstilling tallet 7 og for en sekundakkord (septimakkord med septim i bass) tallet 2. Prinsippet er at tallet alltid viser intervallavstanden fra basstone opp til grunntone . Der flere tall benyttes, for eksempel 3/5/6 (regnet nedenfra og oppover), vises det til avstanden fra basstonen opp til akkordens andre toner, i nevnte tilfelle en ters, en kvint og en sekst opp, det vil si en (ters-)kvint-sekstakkord, altså en septimakkord i første omvending. Løse fortegn som # og b ble brukt for å heve og senke toner som ikke var i overstemmelse med skalatypens stamtoner .

Generalbass-tiden faller stort sett sammen med barokken, cirka 1600–1750. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.