Utviklingen av fysikken på 1900-tallet har ført til at den klassiske inndelingen ikke lenger er hensiktsmessig når det gjelder de fysiske forskningsfeltene, men den beholdes fortsatt som en praktisk historisk og pedagogisk inndeling.
Nå deles fysikken systematisk inn i samsvar med de forestillingene man har om materiens oppbygning fra enklere til stadig mer komplekse systemer.
En av kategoriene er elementærpartikkelfysikk, som befatter seg med dannelse og desintegrasjon av elementærpartikler, spesielt av ustabile partikler og antipartikler og jakten etter den eller de fundamentale partiklene som all materie er dannet av. Elementærpartikkelfysikken utviklet seg som en egen disiplin av kjernefysikken i 1940-årene og er karakterisert ved en enorm utvikling både når det gjelder investeringer og resultater i form av nye opplysninger om materiens struktur.
I kjernefysikken behandles vekselvirkning mellom nukleoner (protoner og nøytroner), samt dannelsen av atomkjerner og reaksjoner mellom atomkjerner. Kjernefysikk regnes som grunnlagt av Ernest Rutherford, som i 1919 var den første til å studere kunstig frembrakte kjernereaksjoner. Det skjedde en gjennomgripende utvikling av kjernefysikken etter oppdagelsen av nøytronet i 1932.
I atomfysikken behandles elektronenes bevegelse og tilstander i atomet, samt emisjon og absorpsjon av elektromagnetisk stråling. Som grunnlag for moderne atomfysikk, historisk sett, regnes Niels Bohrs modell av hydrogenatomet fra 1913. Med grunnlag i atomfysikken bygges så de øvrige disiplinene innen fysikken opp.
Molekylarfysikk behandler tilsvarende fenomener i enkle og komplekse molekyler, og der anvendes stort sett de samme metodene som i atomfysikk.
I faststoff-fysikk, gassers fysikk og plasmafysikken behandles fenomener som er knyttet til kollektive atom- eller elektronbevegelser eller skyldes samspillet mellom et stort antall partikler. Disse grenene av fysikken har gitt grunnlag for ny forståelse av en rekke stoffegenskaper, og har hatt meget stor praktisk betydning.
Som et siste trinn i denne grupperingen regnes biofysikken, der man ved hjelp av fysiske metoder og fysiske lover søker å beskrive prosesser i store biologiske systemer.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.