Francesco Borromini

Faktaboks

Francesco Borromini
Uttale
borromˈini
Født
25. september 1599, Bissone, Italia
Død
2. august 1667, Roma, Italia
Francesco Borromini: S. Carlo alle Quattro Fontane (fasadestikk ved Lorenzo Nuvolone, plan etter Borrominis tegning). F angir en av de fire fontenene som har gitt kirken navn, i gatekrysset Vie delle quattro fontane/Via del Quirinale, som fortsetter i Vie XX Settembre.
S. Carlo alle Quattro Fontane
Av .
S. Carlo alle Quattro Fontane
Av .
Francesco Borromini: plan av S. Carlo alle Quattro Fontane (etter Portoghesi)
Av .
Et typisk Borromini-hjørne: eksemplet er fra bygningen for S. Filippo Neri-kongregasjonen.
Borromini-hjørne
Av .

Francesco Borromini. San Carlo alle Quattro Fontane i Roma, bygd i 1634–1641, fasaden ble påbegynt i 1665.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Artikkelstart

Francesco Borromini var Italias mest utpregede barokkarkitekt, den største ved siden av Bernini. Borromini var en kjenner av antikkens arkitektur og ble tidlig inspirert av hellenismens barokk med kontrastrike spill mellom de arkitektoniske elementene.

Han arbeidet hovedsakelig i Roma, der han først arbeidet under Maderna, og etter dennes død en tid under Bernini, blant annet ved Peterskirken, men det oppstod snart uoverensstemmelser mellom dem.

Blant Borrominis egne arbeider i Roma merkes spesielt San Carlo alle Quattro Fontane (1634–1641, fasaden påbegynt i 1665) som på en behendig måte er bygd inn ved et gatehjørne, Sant'Ivo alla Sapienza (1642–1660) med sitt korketrekkerformede spir og Sant'Agnese ved Piazza Navona (1653–1657; påbegynt av Rainaldi), med den høyreiste kuppelen og de to gjennombrutte tårnene ut mot plassen. Videre bygde han om Laterankirkens indre (1646–1650). Blant hans viktigste profananlegg er Collegio de Propaganda Fide (1652–1667), og Palazzo Falconieri (1646–1656). I disse arbeidene står han som den fremste representanten for den antiklassiske retningen i italiensk barokkarkitektur, idet han oppløser det tidligere stramme skjemaet i plan og murliv og erstatter det med et dristig, iblant dramatisk spill mellom konkave og konvekse flater og med buede og brutte linjer. Bygningskroppen blir på denne måten mer skulpturalt og plastisk behandlet enn av noen av hans samtidige. Men i dette arkitektoniske og ornamentale spillet mister han ikke taket på komposisjonen og helheten; selv i hans mest bisarre barokkløsninger er det alltid en sinnrik organisasjon.

Borromini fikk særlig betydning for den tyske og østerrikske barokkarkitekturen. Hans innflytelse spores også i Spania og Portugal og strekker seg i tid forbi barokken og inn i rokokkoen.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Blunt, Anthony: Borromini, 1979, isbn 0-7139-1025-9, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg