Diego Velázquez, spansk maler, en av de betydeligste kunstnere på 1600-tallet. Han viser alt i ungdomsverkene en utpreget interesse for virkelighetsskildring, noe som alltid kom til å utmerke hans kunst, men de tidligste bilder er mørke i fargen med sterk skyggevirkning, også inspirert av Caravaggio i motiver fra det enkleste folke- og hverdagsliv, de såkalte bodegónes. Dette preg kjennetegner også skikkelser og miljø i hans religiøse fremstillinger, f.eks. Maria i Den ubesmittede unnfangelse og De hellige kongers tilbedelse (periodens hovedverk). En direkte eller indirekte nederlandsk påvirkning i denne første perioden, både i farge og motivvalg, må også nevnes, mens Rubens, som besøkte Spania i Velázquez' tidlige periode, ikke synes å ha spilt noen avgjørende rolle for ham.

I 1623 ble Velázquez kalt til Madrid som Filip 4s hoffmaler. Fra denne hans annen periode hvor koloritt og lys mykes opp ved reflekser i skyggepartiene, stammer flere portretter, bl.a. helfigurbilder av Filip 4 og infanten Don Carlos, dessuten hovedverket Bacchus og drikkebrødrene (Los Borrachos, ca. 1628), en meget kraftig malt, realistisk og folkelig oppfattet scene med glimrende karakteriserte enkeltfigurer. 1629–31 oppholdt Velázquez seg i Italia, der han særlig studerte Tintoretto i Venezia; han besøkte også Roma og Napoli. Et fremragende verk som Vulkans smie er blitt til på denne tiden. Fra 1630-årene skriver seg en rekke rytterbilder av bl.a. hertug Olivárez, prins Baltasar Carlos og Filip 4, men hovedverket er Bredas overgivelse (Las Lanzas, 1634–35), i oppfatning og koloritt et av de fornemste historiemalerier malerkunsten har frembrakt. Den menneskelige forståelse og innlevelse som dette bilde gir uttrykk for, finner man også i skildringene av narrer og dverger som bl.a. El Primo, de fleste fra 1640-årene.

1649–51 besøkte Velázquez på ny Italia og malte der portrettet av pave Innocens 10, likeså to rent impresjonistiske prospekter fra Villa Medicis hage. Egenskapene ved disse bilder innvarsler større frihet og luftighet i penselføringen sammen med en ny skimrende skjønnhet i fargen. I den siste perioden utfoldet hans kunst seg i et register av fint avstemte, grålige harmonier. Av portrettene som også da utgjorde hovedmassen, kan fremheves bildene av infantinnen Margarita og sammen med dem Hoff-frøknene (Las meninas, 1656), en umiddelbar virkelighetsskildring og personlighetstolkning. Det sensuelle nakenmaleriet Venus med speilet, også kalt Venus og Cupido (ca. 1657), er den eneste kvinnelige akt i spansk kunst på 1600-tallet. Spinnerskene (Las Hilanderas, ca. 1657) er blitt kalt den eldste industrifremstilling i nyere malerkunst. I virkeligheten er det en fremstilling av en vevekonkurranse mellom Pallas Athene og Arakhne, begge forkledd i spansk 1600-tallsdrakt. Her finner vi et fint studium av de momentane lysvirkningene. Velázquez fikk stor betydning for ettertidens maleri, bl.a. på slutten av 1800-tallet, og særlig for Édouard Manet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.