John Locke. Stikk etter et maleri av Godfrey Kneller, 1697.

Locke, John av Ukjent/Kunnskapsforlaget/NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

John Locke malt av John Closterman etter Kneller.

Anon. Begrenset gjenbruk

John Locke var en engelsk filosof. Han var grunnleggeren av den engelske erfaringsfilosofi eller empirisme, som var en reaksjon mot den herskende rasjonalisme, forfektet av blant andre Descartes og Spinoza. Locke var lege og pedagog, og underviste i klassiske språk og moralfilosofi ved Oxford fra 1659. Han levde i 1683–1689 i eksil i Nederland hvor flere av hans verker ble ferdiggjort.

Lockes hovedverk er An Essay Concerning Human Understanding (fire bind, 1690). Her hevder han at menneskene ikke har noen medfødte ideer (bevissthetsinnhold eller forestillinger av noen art), verken religiøse, moralske, logiske eller andre. Ved fødselen er sjelen (bevisstheten) et ubeskrevet blad, en tabula rasa. Alle våre ideer får vi fra erfaringen, som har to kilder: sansning og refleksjon.

Sansningen leverer ideer direkte til bevisstheten ved sin kontakt med egenskaper i den ytre verden. Den gir oss ideer som gult, hvitt, varmt, kaldt og så videre.

Refleksjon er en slags introspeksjon, «den indre observasjon av sjelens virksomhet når denne er opptatt av sine ideer». Gjennom refleksjon får vi forestillinger om sansning, tenkning, tvil, tro og så videre. Ideer fra sansning er enkle og skyldes direkte objekter i den ytre verden, ideer ervervet gjennom refleksjon er sammensatte og komplekse.

Lockes erfaringsfilosofiske program er at siden forstanden bare har ideer som stammer fra disse to kildene, så skal det også være mulig å analysere alle komplekse begreper og ideer tilbake til deres opphav i sansningen. Dette programmet er felles for de tre klassiske, britiske empiristene Locke, Berkeley og Hume, men Locke maktet ikke selv å være konsekvent i gjennomføringen av det. Han holdt fast ved skillet mellom primære og sekundære sansekvaliteter, og mente at bare til de primære svarer det faktisk eksisterende egenskaper i den ytre virkelighet. Derfor beholdt han også ideen om materielle substanser som noe eksisterende utover og i tillegg til de primære egenskaper, som et slags «samlingssted» for disse. Men han var selv klar over at han ikke hadde dekning for en slik substansteori i sitt eget filosofiske program.

Locke er også et av de store navnene i den politiske tenkningens historie. Med Two Treatises of Government fra 1689 fremstår han som en talsmann for et liberalt, konstitusjonelt styre preget av maktfordeling, ytringsfrihet og toleranse, i skarp opposisjon til stuartenes ambisjoner om å skape et eneveldig kongedømme. Han mente også at befolkningen kunne gjøre opprør dersom de ble utsatt for maktmisbruk. Noe demokrati i en moderne forstand av ordet, er det likevel ikke snakk om at Locke tok til orde for, og i andre sammenhenger forsvarte han både adelsprivilegier og slaveriet i Nord-Amerika.

Locke bygger sin politiske filosofi på tanken om en samfunnspakt og prinsippet om fordeling av den politiske makt i samfunnet på flere instanser. Folkesuverenitet og rettssikkerhet er viktige begreper for ham. Slik står han i samme tradisjon som Hobbes før ham og Rousseau og Montesquieu etter ham. Hans politiske ideer fikk direkte betydning for statsforfatningen i det nydannede Amerikas forente stater.

Lockes religionsfilosofi er deistisk. Vi innser med fornuften at verden er skapt av en Gud, og religiøse trossetninger er akseptable dersom de er forenlige med fornuftskunnskaper.

Også i sin pedagogiske filosofi, i verket Some Thoughts Concerning Education (1693), viser Locke seg som en forløper for Rousseau. Alt i alt var han en av de store banebrytere for opplysningstidens og liberalismens ideer.

På norsk foreligger Borger og statsmakt (1947), en oversettelse av en av hans politiske Treatises.

  • Rogers, G.A.J., red.: Locke’s Philosophy: Content and Context, 1994
  • Anstey, Peter R., red.: The Philosophy of John Locke : New Perspectives, 2003
  • Ayers, Michael: Locke, 1991, 2 bind
  • Chappell, Vere, red.: The Cambridge Companion to Locke, 1994
  • Lowe, E.J.: Routledge Philosophy Guidebook to Locke on Human Understanding, 1995
  • Vestens tenkere, bind 2, 1993
  • Woolhouse, R.S.: Locke : A Biography, 2007

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.