Antonio Vivaldi, italiensk komponist og fiolinist. Han var utdannet som prest og fikk tilnavnet Il prete rosso ('den røde prest') på grunn av sitt røde hår. To år etter ordinasjonen sluttet han å forrette messe. Bortsett fra noen opphold i Tyskland, Nederland og i andre italienske byer (1718–22 i Mantova) virket han i Venezia 1703–40, hvor han var fiolinlærer ved et barnehjemskonservatorium for piker, Conservatorio dell'Ospedale della Pietà. Han komponerte for og dirigerte orkestre ved konservatoriet, som ble meget kjent for sine virtuose elever. Han døde i fattigdom i Wien. I samtiden var han den store fiolinvirtuos, men også berømt som komponist.
Han skrev mer enn 40 operaer, ca. 30 kantater, en del oratorier og annen kirkemusikk. Størst betydning fikk han likevel som instrumentalkomponist; han skrev mer enn 400 konserter for fiolin og for en rekke andre instrumenter. En rekke verker av Vivaldi ble utgitt i hans levetid (også som piratutgaver, noe som forteller om hans popularitet), som L'estro armonico, op. 3 (1711, 12 konserter) og Il cimento dell'armonia e dell'inventione, op. 8 (1725, 12 konserter – nr. 1–4 er de kjente Le quattro stagioni (De fire årstider)).
Vivaldi hadde stor innflytelse på J. S. Bach, som arrangerte flere av hans konserter. I 1950-årene kom en sterk Vivaldi-renessanse som spesielt ytret seg gjennom tallrike grammofoninnspillinger, i 1970-årene økte også interessen for hans operaer og kirkemusikk.
Kommentarer
Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.
Du må være logget inn for å kommentere.