ornamentikk

Ornamentikk fra forskjellige perioder og land. – 1) Egyptiske friser med lotus- og papyrusmotiver. – 2) Greske vaseborder med meander, stiliserte blad og palmettmotiv. – 3) Rankeornament med akantusblad fra romersk tempel. – 4) Dyrefletning, nordisk jernalder. – 5) Bysantinsk frise fra Hagia Sofia, Konstantinopel, 500-tallet. – 6) Arabisk ornamentikk fra en moské i Kairo, 1200-tallet. 7) Romansk akantusfrise. – 8) Høygotisk frise, firpass med fantasidyr. – 9) Eikeløvsfrise, fransk sengotikk. – 10) Nederlandsk renessansekartusj. – 11) Rokokkodekor på fransk speilramme. – 12) Louis-seize-ornament fra ca. 1780. – 13) Art nouveau. Vignett.

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Ornamentikk (til ornament) er en sammenfattende betegnelse for ornamenter eller prydformer hvis grunnleggende kjennetegn er at de fungerer i forbindelse med et objekt, med sine omgivelser, fortrinnsvis i brukskunst og arkitektur som utsmykning av fasader eller rom. Også en del former for tatovering kan betraktes som ornamentikk.

Karakteristisk for mye av ornamentikken er at motivene gjentas rytmisk. I tillegg gjennomgår mange motiver en stilisering slik at utgangspunktet kan være ugjenkjennelig. Både motivene og hvordan de behandles veksler i tid og rom. Denne variasjonen er blant de viktigste holdepunktene ved bestemmelsen både av hvor og når de er framstilt, og de kan på samme måte brukes når man vil følge kulturvandringer.

Det er tre hovedgruppene av motiver: geometriske motiver, plantemotiver og dyremotiver.

  • Geometrisk ornamentikk finnes på bruksgjenstander allerede fra de tidligste tider. Meander og spiral ble veldig tidlig populære ornamenter.
  • Av plantemotiver har akantus vært seiglivet. Av andre plantemotiver kan nevnes palmett, lotus og ekeløv.
  • Til dyremotivene kan også regnes frontale menneskemasker på samme måte som løvehoder og lignende.

Det er mange ornamentikkmotiver også utenfor disse hovedgruppene, som for eksempel bokstaver, himmellegemer og så videre.

Når det gjelder behandlingen av ornamentmotivene, er det vanlig å tilstrebe symmetri, men i visse tilfeller, som med rocailler under rokokkoen, var nettopp det asymmetriske mest iøynefallende.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.