Wrens første verk som arkitekt var The Sheldonian Theatre i Oxford (1664–1669). Dette var en seremonibygning for universitetet, sterkt inspirert av antikk arkitektur slik den var kjent gjennom bokverk. Brannen i London førte til at han for alvor startet sin karriere som arkitekt, da han fikk i oppdrag å tegne den nye St. Paul’s Cathedral, som ble reist 1675–1711.
I London tegnet han ellers hele 51 menighetskirker, alle forskjellige og hovedsakelig oppført mellom 1670 og 1686. I disse kirkene er klassisistiske elementer satt sammen på en personlig måte og med stor fantasirikdom. Særlig er måten han utnytter ofte trange og uregelmessige tomter på og hans romløsninger imponerende. Den mest kjente er Saint Stephen i Wallbrook (1672–1717). Enkelte av kirkespirene har fått gotiserende detaljer, og gotiske trekk kan også finnes i hans hovedverk, Saint Paul's Cathedral. Men ytre sett er denne katedralen det fornemste eksempel på britisk barokklassisisme, der særlig den store kuppelen har vært høyt verdsatt både i samtid og ettertid.
Blant hans øvrige arbeider kan nevnes Royal Hospital for sårete krigsveteraner i Chelsea (1682–1691) og Greenwich Naval Hospital (1696–1712). Bygningskomplekset står i dag på UNESCOs verdensarvliste. Blant mange universitetsbygninger er det gotiske Tom Tower i Christ Church College i Oxford (1681–1682) og Trinity College Library i Cambridge (1676–1684), det siste i en klassisisme som var meget avansert for sin tid. Store deler av Hampton Court Palace og Kensington Palace er også bygd etter hans tegninger.
Wren var en fremtredende arkitektskikkelse i sin tid, og har vært til stor inspirasjon for senere tiders arkitekter, for eksempel Edwin Lutyens. Wrens betydning er også direkte synlig gjennom den såkalte Wrenaissance, en arkitekturstil som vokste frem i 1880-årenes England.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.