Sir Christopher Wren
Arkitekten Christopher Wren, malt med olje på lerret av Godfrey Kneller i 1711.
Christopher Wren var en engelsk vitenskapsmann og arkitekt. Ikke bare gjennom sin enorme produksjon, men også med sitt store nyskapende talent, står Wren ved siden av Inigo Jones som den aller fremste britiske arkitekt, og han må kunne kalles skaperen av den engelske barokkarkitektur.
Saint Paul’s Cathedral i London, oppført av Sir Christopher Wren 1675–1711, sett fra sørøst. De to vesttårnene sees til venstre i bildet.
Etter avsluttet naturvitenskapelige studier ved Wadham College i Oxford i 1651, ble han professor i astronomi i ved Gresham College i London i 1657 og i Oxford i 1661. Her var han med på å danne en lærd forening som etter kongelig godkjennelse ble til Royal Society. Her startet hans arkitektkarriere i 1662 med prosjektering av The Sheldonian Theatre (1669), en seremonibygning for universitetet.
Etter å ha oppført noen universitetsbygninger, fikk han i 1663 i oppdrag å restaurere St. Paul’s Cathedral i London, og han foretok studiereise til Paris i 1665–1666 for å studere arkitektur. Her møtte han Gianlorenzo Bernini, som laget prosjekter til det nye Louvre-palasset med ny østfasade, og Bernini satte Wren inn i tegningene. Wren studerte også bygninger av Louis Leveau og François Mansard.
Så kom Londons store bybrann i 1666. 2/3 av byen ble lagt i aske, og St. Pauls-katedralen strøk med. Wren ble medlem av den kongelige kommisjonen som skulle forestå gjenreising av byen. Wren og andre fremla nye byplaner, men ingen av de nye planer ble realisert i særlig utstrekning. Han ble kongelig generalarkitekt i 1668 og bygningsinspektør i 1669. Han ble adlet i 1673 og var i to perioder medlem av parlamentet. Wren døde i 1723 og ble gravlagt i St. Pauls Cathedral.
Sir Christopher Wren. To av Wrens kirker i City of London, oppført etter brannen i 1666. – Til venstre: St. Clement Danes Church, 1680–82, Strand, en av de 51 menighetskirkene. – Til høyre: Saint Paul's Cathedral.
Wrens første verk som arkitekt var The Sheldonian Theatre i Oxford (1664–1669). Dette var en seremonibygning for universitetet, sterkt inspirert av antikk arkitektur slik den var kjent gjennom bokverk. Brannen i London førte til at han for alvor startet sin karriere som arkitekt, da han fikk i oppdrag å tegne den nye St. Paul’s Cathedral, som ble reist 1675–1711.
I London tegnet han ellers hele 51 menighetskirker, alle forskjellige og hovedsakelig oppført mellom 1670 og 1686. I disse kirkene er klassisistiske elementer satt sammen på en personlig måte og med stor fantasirikdom. Særlig er måten han utnytter ofte trange og uregelmessige tomter på og hans romløsninger imponerende. Den mest kjente er Saint Stephen i Wallbrook (1672–1717). Enkelte av kirkespirene har fått gotiserende detaljer, og gotiske trekk kan også finnes i hans hovedverk, Saint Paul's Cathedral. Men ytre sett er denne katedralen det fornemste eksempel på britisk barokklassisisme, der særlig den store kuppelen har vært høyt verdsatt både i samtid og ettertid.
Blant hans øvrige arbeider kan nevnes Royal Hospital for sårete krigsveteraner i Chelsea (1682–1691) og Greenwich Naval Hospital (1696–1712). Bygningskomplekset står i dag på UNESCOs verdensarvliste. Blant mange universitetsbygninger er det gotiske Tom Tower i Christ Church College i Oxford (1681–1682) og Trinity College Library i Cambridge (1676–1684), det siste i en klassisisme som var meget avansert for sin tid. Store deler av Hampton Court Palace og Kensington Palace er også bygd etter hans tegninger.
Wren var en fremtredende arkitektskikkelse i sin tid, og har vært til stor inspirasjon for senere tiders arkitekter, for eksempel Edwin Lutyens. Wrens betydning er også direkte synlig gjennom den såkalte Wrenaissance, en arkitekturstil som vokste frem i 1880-årenes England.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.