Christopher Wren

Etter avsluttet naturvitenskapelige studier ved Wadham College i Oxford i 1651, ble han professor i astronomi i ved Gresham College i London i 1657 og i Oxford i 1661. Her var han med på å danne en lærd forening som etter kongelig godkjennelse ble til Royal Society. Her startet hans arkitektkarriere i 1662 med prosjektering av The Sheldonian Theatre (1669), en seremonibygning for universitetet.

Etter å ha oppført noen universitetsbygninger, fikk han i 1663 i oppdrag å restaurere St. Paul’s Cathedral i London, og han foretok studiereise til Paris i 1665–1666 for å studere arkitektur. Her møtte han Gianlorenzo Bernini, som laget pro­sjekter til det nye Louvre-pa­lasset med ny østfasade, og Bernini satte Wren inn i tegningene. Wren studerte også bygninger av Louis Leveau og Fran­çois Mansard.

Så kom Londons store bybrann i 1666. 2/3 av byen ble lagt i aske, og St. Pauls-katedralen strøk med. Wren ble medlem av den kongelige kommisjonen som skulle forestå gjenreising av byen. Wren og andre fremla nye byplaner, men ingen av de nye planer ble realisert i særlig ut­strekning. Han ble kongelig generalarkitekt i 1668 og bygningsinspektør i 1669. Han ble adlet i 1673 og var i to perioder medlem av parlamentet. Wren døde i 1723 og ble gravlagt i St. Pauls Cathedral.

Wrens første verk som arkitekt var The Sheldonian Theatre i Oxford (1664–1669). Dette var en seremonibygning for universitetet, sterkt inspirert av antikk arkitektur slik den var kjent gjennom bokverk. Brannen i London førte til at han for alvor startet sin karriere som arkitekt, da han fikk i oppdrag å tegne den nye St. Paul’s Ca­thedral, som ble reist 1675–1711.

I London tegnet han ellers hele 51 menighetskirker, alle forskjellige og hovedsakelig oppført mellom 1670 og 1686. I disse kirkene er klassisistiske elementer satt sammen på en personlig måte og med stor fantasirikdom. Særlig er måten han utnytter ofte trange og uregelmessige tomter på og hans romløsninger imponerende. Den mest kjente er Saint Stephen i Wallbrook (1672–1717). Enkelte av kirkespirene har fått gotiserende detaljer, og gotiske trekk kan også finnes i hans hovedverk, Saint Paul's Cathedral. Men ytre sett er denne katedralen det fornemste eksempel på britisk barokklassisisme, der særlig den store kuppelen har vært høyt verdsatt både i samtid og ettertid.

Blant hans øvrige arbeider kan nevnes Royal Hospital for sårete krigsvetera­ner i Chelsea (1682–1691) og Greenwich Na­val Hospital (1696–1712). Bygningskomplekset står i dag på UNESCOs verdensarvliste. Blant mange universitetsbygninger er det gotiske Tom Tower i Christ Church College i Oxford (1681–1682) og Trinity College Library i Cambridge (1676–1684), det siste i en klassisis­me som var meget avansert for sin tid.Store deler av Hampton Court Palace og Kensing­ton Palaceer også bygd etter hans tegninger.

Wren var en fremtredende arkitektskikkelse i sin tid, og har vært til stor inspirasjon for senere tiders arkitekter, for eksempel Edwin Lutyens. Wrens betydning er også direkte synlig gjennom den såkalte Wrenais­sance, en arkitekturstil som vokste frem i 1880-årenes England.

• Arkitektur i Storbritannia
• klassisisme
• Saint Paul's Cathedral
• gotikk

• Geoffrey Beard: The work of Christopher Wren, 1982, isbn 0-906223-79-2, Finn boken
• Kerry Downes: Christopher Wren, 1971, isbn 0-7139-0233-7, Finn boken
• Bryan Little: Sir Christopher Wren: a historical biography, 1975, isbn 0-7091-5141-1, Finn boken
• Christopher Wren: Parentalia; or Memoirs of the Family of the Wrens, 1750, faksimile 1965.
• I 1923 ble det dannet et selskap for Wren-forskning: The Wren Society, som har publisert 20 bind Wren-materiale: det siste i 1943.
• E. Sekler: Wren and his Place in European Architecture, 1956;
• Sir J. Summerson: Sir Christopher Wren, 1953;
• Margaret Whinney: Christopher Wren, 1971;
• Chris­tian Norberg-Schulz: Baroque Architecture, London 1986 ss. 190–94;