Fugler i Norge

I Norge var det inntil 2002 iakttatt 464 fuglearter, hvorav 255 har hekket i fastlands-Norge (ekskl. Svalbard og Jan Mayen). Av disse regnes 225 arter som regelmessige hekkefugler.

Med landets vekslende natur, store utstrekning fra sør til nord og store variasjoner i høydene over havet er fuglene representert med høyst forskjellige arter som er tilpasset de omgivelsene de lever i.

Fuglefjellene, med opptil hundre tusen individer hvert sted, og på Røst et par millioner, representerer et særlig egenartet innslag. Norskekysten er det eneste sted i verden der havsvale og stormsvale hekker nord for polarsirkelen.

Store fjellområder med bestand av lirype og fjellrype er et særpreg for Norge. Dessverre ser heller ikke rypene (spesielt lirype) ut til å være i stand til å opprettholde sine tidligere bestander. Det er indikasjoner på at hardt jaktpress i våre fjell kan være en medvirkende årsak. Arter som fjellrype, snøspurv og enkelte vadefugler er karakteristiske for store høyder over havet. Fjellmyrløper og til dels boltit og fjæreplytt har sin hovedutbredelse i Norge, Nord-Sverige og Nord-Finland.

Fastboende fjellfugler som rypene er tilpasset meget strenge naturforhold. Den typiske fjellets rovfugl, snøugla, hekker ennå enkelte år, spesielt i Nord-Norge.

Selv om det tilsynelatende ennå er store mengder fugl i fuglefjellene, har oljesøl på havflaten gjort store innhugg i bestanden, og innføringen av nylontråd i alle former for fiskegarn har resultert i sterk økning av druknede alkefugler og andre dykkende arter. I tillegg har forgiftninger og næringsmangel redusert forplantningen til et minimum for flere arter. For lomvien er situasjonen spesielt dramatisk. Fra minst 150 000 par i midten av 1960-årene er bestanden på norskekysten redusert til bare 5000–11 000 par (per 2002). Også flere måke- og ternearter er i tilbakegang. Bestandsnedgangen er også påtakelig for våre hønsefugler, spesielt storfuglen. En av de viktigste årsakene til dette er de endringer det moderne skogbruket har forårsaket i skogsmiljøet. Spesielt skadelig er flatehogst nær leikplasser, men også forringelse av beiteområder er av betydning.

Forurensningene har rammet store deler av fuglelivet over hele verden, i Norge særlig rovfugler som lever av byttedyr som er spesielt utsatt for og blir forgiftet av forurensning. Vandrefalken var utbredt over hele landet, men i 1978 ble det antatt at man bare hadde ca. 25 hekkende par. Bestanden har imidlertid siden tatt seg opp, og er nå (per 2002) på 350–500 par. Estimatet i 1970-årene var trolig også for lavt. Norge hadde i 1978 ennå ca. 400 rugende havørnpar, mens det ikke fantes flere enn ca. 100 par i resten av det nordvestlige Europa. Bestanden er nå på rundt 2000 par. Skogdua har avtatt betydelig i antall pga. forgiftning av næringsemner som f.eks. det kvikksølvtilsatte såkornet i 1960-årene. Moderne skogskjøtsel har samtidig fjernet skogduenes reirplasser, som er hule trær. Da maskinene kom inn i landbruket for fullt, forsvant åkerriksa i stadig flere jordbruksområder.

Flere fuglearter har imidlertid også utvidet sin utbredelse i Norge. Gjennom de siste hundre år er rundt 40 nye hekkearter påvist i Norge, mens bare fem arter (rapphøne, glente, hvitbrystlo, topplerke, kornspurv) har forsvunnet som hekkefugler fra vår fauna. De fleste er nyinnvandrede arter, men noen få gikk nok tidligere upåaktet hen (f.eks. lappfiskand). Blant de nye artene som har blitt mest utbredt finner vi knoppsvane, hettemåke, rørsanger og rosenfink, mens en del andre må betegnes som uregelmessige hekkefugler. Fra 1970-årene er ringdua blitt en vanlig rugefugl i parker og hager i mange bystrøk og tettbebyggelser. I fuglefjellene har havhest og havsule utvidet sitt hekkeområde og økt i antall. Siden 1930-årene har typiske kystfugler som fiskemåke og vipe i økende grad forandret sine vaner i retning av hekking i innlandet og til dels helt opp i bjørkebeltet. Relativt nye rugefugler for Norge med økende antall er knoppsvane, gresshoppesanger, myrsanger, nattergal, rosenfink m.fl.

Norske ordener av fugler *

Antall norske arter
Lommer (Gaviiformes) 4
Dykkere (Podicipediformes) 6
Stormfugler (Procellariiformes) 13
Pelikanfugler (Pelecaniformes) 3
Storkefugler (Ciconiiformes) 13
Andefugler (Anseriformes) 49
Rovfugler (Falconiformes) 27
Hønsefugler (Galliformes) 7
Tranefugler (Gruiformes) 12
Vade-, måke- og alkefugler (Charadriformes) 110
Sandhøns (Pteroclidiformes) 1
Duefugler (Columbiformes) 6
Gjøkfugler (Cuculiformes) 3
Ugler (Strigiformes) 12
Nattravner (Caprimulgiformes) 1
Seilere (Apodiformes) 6
Råkefugler (Coraciiformes) 5
Spettefugler (Piciformes) 8
Spurvefugler (Passeriformes) 178

Listen er oppdatert med funn til og med 2002. Arter som antas å ha rømt fra fangenskap (f.eks. flamingoer, pelikaner) eller som er innført til Norge uten å ha etablert levedyktige bestander her (f.eks. fasan), er ikke regnet med.

Forfattere av denne artikkelen

Artikkelen ble sist oppdatert 07.06.2013.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Fagansvarlig for Fugler

Helene Lampe Universitetet i Oslo

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.