Hettemåke av . Begrenset gjenbruk

hettemåke

Hettemåke (Larus ridibundus)
Lisens: CC BY SA 3.0

Hettemåke er en fugleart i måkefamilien. Hettemåkene som hekker i Norge veier fra 250–350 gram, og er altså noe mindre enn fiskemåker, men betydelig større enn dvergmåker, som også har mørk hette i sommerdrakt. Den brune hetten anlegges som regel i løpet av februar, og vårtrekket foregår primært i mars. De fleste hettemåkene forlater Norge etter hekkesesongen i løpet av juli. Arten hekker i alle landets fylker men er mest tallrik rundt Oslofjorden og i Rogaland. Enkelte individer overvintrer, men dette forekommer mindre vanlig enn tidligere.

Faktaboks

også kjent som:

latin: Larus ridibundus, tidligere Croicocephalus ridibundus

engelsk: black-headed gull

Beskrivelse

Hettemåke i flukt

Voksne fugler i sommerdrakt har mørkebrunt hode, hvit underside og vingene har grå overside med hvit fremkant. Håndsvingfjærene har også svarte tupper som sammen med den grå undersiden gir et karakteristisk utseende på vingen. Se ellers kanadahettemåke, som har hvit underside av håndsvingfjærene. Hettemåkene har røde ben og nebb hele året. I vinterdrakt har hettemåkene hvitt hode med svart flekk bak øyet.

Forplantning

Hettemåke i sommerdrakt
Av .
Hettemåkekoloni ved Østensjøvannet i Oslo
.
Årsunge av hettemåke
.
Årsunge av hettemåke
.

Hettemåkene bygger som regel reiret av greiner, gress og mose, og de 1–3 eggene ruges av begge kjønn i omtrent 24 dager. Ungene kan fly etter omtrent 28 dager. Hettemåker hekker som regel i tette kolonier som forsvares mot inntrengere, og som resultat av dette er hettemåkekoloniene også attraktive hekkeplasser for en rekke andre fuglearter som ender, dykkere, vadefugler og riksefugler. Koloniene er som regel i våtmarker eller på øyer, som kan være i ferskvann eller i saltvann. Hettemåkene hekker også gjerne i mindre vann og tjern i skogsområder, og i områder med svært variabel vannstand kan de også hekke på bygninger, som for eksempel ved Hamar.

Næring

Hettemåke (Larus ridibundus)
Lisens: CC BY SA 3.0

Hettemåkene spiser primært fisk og andre vannlevende dyr, men tar også mye meitemark og insekter, og til en viss grad vegetabilsk føde. Hettemåkene kan også oppsøke avfallsplasser, men er mest vanlige i jordbrukslandskap og i skjærgården.

Utbredelse og vandringer

Hettemåkene etablerte seg først i Rogaland i Norge, og ganske raskt også rundt Oslofjorden og i Trøndelag. I dag er det områdene rundt Oslofjorden som har høyest antall hettemåker, men arten hekker i alle landets fylker. Globalt forekommer hettemåkene i Asia og vestover gjennom Europa til og med Island, og første hekkefunn i Nord-Amerika var på Newfoundland var i 1979. Sørgrensen i Europa er i Spania og Portugal, men arten er også påvist hekkende i Marokko, det første hekkefunnet for de afrikanske kontinent, da en koloni med rundt 70 voksen fugler ble funnet i El Massira.

Hettemåkene er partielle trekkfugler, og de aller fleste som hekker i Norge overvintrer i landene rundt Nordsjøen, og sør til Spania og Portugal. Kun noen helt få fugler er funnet i Nord-vest Afrika. Hettemåkene ser ut til å være svært trofaste mot sine vinterområder, og kommer altså som regel alltid tilbake år etter år til samme område.

Bestandsutvikling

Hettemåke er en forholdsvis ny art i Norge, og første hekkefunn var i 1867. Først etter 1950 ble det registrert over 1000 par. En av landets største kjente kolonier var ved Østensjøvannet rundt 1987, da hekket det omtrent 3000 par her. I 1994 ble det anslått at mellom 20 000 og 30 000 par hettemåker hekket i Norge. Neste estimat fra 2004 var på 20 000–60 000 par. I 2011 ble landets hettemåkebestand kartlagt i detalj og det ble anslått at det hekket mellom 6 800 og 8000 par hettemåker i Norge. Tilbakegangen i perioden 1994–2011 er estimert til 76 prosent. Siden dette har tilbakegangen fortsatt, spesielt rundt Oslofjorden. Hettemåkene har vært fredet i Norge siden 2007.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Thévenot, M. Radi, M. Qninba, A. Dakki, M. 2004. First proven breeding record of the Black-headed Gull Larus ridibundus in Africa, Alauda 72:57-59.
  • Breistøl A. og Helberg M. 2012. Dystre tall for hettemåkebestanden i Norge. Vår Fuglefauna 35(4) 150-157.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg