Knoppsvaner i flukt. Av . Begrenset gjenbruk

knoppsvane

Cygnus olor, knoppsvane. Foto fra: Mariager Fjord

Knoppsvanen er et vanlig syn mange steder i Norge.
Knoppsvane

Artikkelstart

Knoppsvane er en fugleart i andefamilien. Som hos alle andre svaner på den nordlige halvkule er fjærdrakten ensfarget hvit. Knoppsvane er større og tyngre enn sangsvane som er den andre svanearten som hekker i Norge. For mange, er knoppsvane en kjent parkfugl.

Faktaboks

Også kjent som
Cygnus olor

Beskrivelse

Fjærdrakten er ensfarget hvit hos de voksne. Kjønnene er like, men hannen er noe større og tyngre enn hunnen. Nebbet er rødoransje, med en stor svart knøl på overnebbet. Dette skiller den fra sangsvane som har gult nebb med svart spiss. Dessuten svømmer knoppsvane vanligvis med halsen bøyd i S-form mens sangsvane som regel holder halsen rett. Knoppsvane som ligger på vannet løfter også gjerne vingene til et «segl».

Både hos knoppsvane og sangsvane er ungfuglene gråbrune. Ungfuglene hos knoppsvane er imidlertid betydelig mørkere enn unge sangsvaner. Ungfuglene anlegger vanligvis voksenfuglenes hvite fjærdrakt i løpet av deres andre vinter. Ungfuglene mangler voksenfuglenes knøl på oversiden av nebbet og nebbet er lyst grått. Knoppsvane veier fra 9 til 14 kilogram, og er den tyngste fuglen som hekker i Norge. Den er med dette også en av de tyngste fuglene som kan fly. Det er registrert rekordstore individer på over 20 kilogram, men dette er parkfugler som ikke kan fly.

Lyd

Knoppsvanen er vanligvis taus og mye mer stillferdig enn sangsvane. Knoppsvane har imidlertid noen snorkende og hvesende lyder som de gjerne varter opp med når andre arter (også mennesker) kommer for nært.

Utbredelse

Knoppsvane hekker over store deler av Europa, østover til Kina. Den er dessuten innført til Nord-Amerika, Sør-Afrika, Australia og New Zealand.

I Norge, som i resten av Europa, har knoppsvane hatt en positiv bestandsutvikling. Knoppsvane ble første gang funnet hekkende i Norge i Sandnes i Rogaland i 1926. På 1970-tallet hekket noen titalls par mens den norske hekkebestanden i 2015 ble estimert til mellom 478 og 725 par. Den norske hekkebestanden utgjør imidlertid mindre enn én prosent av den europeiske bestanden. Hovedutbredelsesområdet i Norge er på Østlandet, på Sørlandet og i Rogaland hvor til sammen 95 prosent av hekkebestanden finnes. På Vestlandet hekker det imidlertid knoppsvane nordover til Sunnhordland. Det hekker også noen få par i Møre og Romsdal, i Trøndelag og i Nordland. I tillegg finnes et mindre antall hekkende par i Innlandet fylke.

Næring

Knoppsvane lever i all hovedsak av forskjellige vannplanter som havgress, tjønnaks, ålegress og kransalger. I tillegg inngår også noe alger i kosten. Knoppsvanens lange hals gjør det mulig å hente vannplanter helt ned mot én meters dyp.

Forplantning

I likhet med hos sangsvanene holder knoppsvanene sammen i etablerte par så lenge begge fuglene lever. De hekker vanligvis i tilknytning til næringsrike innsjøer eller ved brakkvannslokaliteter langs kysten. Reiret blir som regel plassert i vegetasjon av siv og kan anta enorme dimensjoner. Dette fordi det samme paret bruker reiret år etter år og at de hvert år gjerne legger på nytt reirmateriale.

Knoppsvaner legger vanligvis mellom fem og åtte grågrønne egg som ruges i 35 døgn. Etter at eggene er klekt og dundrakten til ungene er tørr forlater de reiret og blir godt passet på av begge foreldrene fram til de er flygedyktige.

Trekk

Knoppsvanene oppholder seg vanligvis i kystnære gruntvannsområder så lenge disse er isfrie. Etter hvert som slike områder fryser til trekker mange over Skagerrak til Danmark. Undersøkelser har vist at en god del av knoppsvanene som overvintrer i Danmark samler seg i Limfjorden hvor de beiter på ålegress. På Sør-Vestlandet, hvor det er vanlig med milde vintre, er det mange knoppsvaner som overvintrer. Overvintrende knoppsvaner livnærer seg også i betydelig grad av brødmat fra mennesker.

Atferd

I hekkesesongen er knoppsvane kjent for å være aggressiv både mot artsfrender og andre arter (også mennesker). Knoppsvaner som eksempelvis blir matet i vinterhalvåret kan imidlertid bli svært tamme.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (3)

skrev Roger Pihl

Jeg mener å ha lest et sted at svanen er fredet og ble det i 1899? Kunne være et fint poeng å ha i artikkelen ifbm svanen i Os kommune?

svarte Andreas Tjernshaugen

Takk for kommentaren. Vi skal sjekke ut dette, men det kan ta litt tid. Beste hilsen Andreas Tjernshaugen

skrev Morten Helberg

Heia Rolf,

kan jeg lage en ny artikkel om knoppsvanen? Det var jo ikke mye som står her nå, og det er lite oppdatert. Jeg kan gjerne lage en ny tekst, delvis basert på det som står her.

Mvh
Morten

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg