Mergellus albellus

Hunn av lappfiskand, Mergellus albellus. Karakteristisk for hunnen til lappfiskand er den hvite strupen som står i tydelig kontrast til det kastanjebrune hodet. Foto fra: Rødvig Havn, Danmark

Mergellus albellus

Hann av lappfiskand, Mergellus albellus. Den hvite fjærdrakten med markerte sorte tegninger er svært karakteristisk. Foto fra: Roskilde Fjord, Danmark

Lappfiskand er en fugleart i andefamilien. Den er en av de såkalte fiskeendene. Disse kjennetegnes av et spisst nebb med lameller som er spesielt tilpasset for å fange fisk. Lappfiskand tilhører slekta Mergellus og er den minste av de tre fiskeendene som hekker i Norge.

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Mergellus albellus
Beskrevet av
(Linnaeus, 1758)
Rødlistestatus i Norge
VU – Sårbar
Global rødlistestatus
LC – Livskraftig

I motsetning til de to andre fiskendene, laksand og siland, er lappfiskand en sjelden art i Norge.

Beskrivelse

Lappfiskand er ei lita and med en kroppsstørrelse på fra 38 til 44 centimeter og et vingespenn på fra 56 til 69 centimeter. Hannen har en vekt på opptil 950 gram, og er noe større og tyngre enn hunnen.

Hannen er svært karakteristisk med en nesten helhvit fjærdrakt med markerte svarte tegninger. En stor svart flekk som strekker seg fra nebbrota og rundt øyet er særlig karakteristisk.

Som hos de fleste ender er hunnen mer nøytral i fjærdrakten. Bryst, kroppssider og rygg er gråspraglet. Oversiden av vingene er grå. Den hvite strupen står i tydelig kontrast til det kastanjebrune hode. I flukt er store hvite ovale felt på oversiden av vingen karakteristisk.

Lyd

Lappfiskand er lite vokal, men under perioden med kurtise kan noen dempede lyder høres fra begge kjønn.

Utbredelse

Lappfiskanda hekker i de nordlige delene av Fennoskandia, og videre gjennom Russland, helt øst til Stillehavet. Fram til årtusenskiftet var det bare i Pasvik i Øst-Finnmark, det fantes en fast hekkebestand av lappfiskand i Norge. Der har den tilhold i områder med gammel furuskog, med stilleflytende vassdrag og mindre vann.

I løpet av de siste 20 til 30 årene har det imidlertid etablert seg en hekkebestand i Vikna, nordvest i Trøndelag. Denne isolerte hekkebestanden er nå anslått til minimum 20 par. I dette området har lappfiskanda tilhold i åpent kystlandskap med lyngvegetasjon, og med små til middels store vann.

Lappfiskand har hatt en positiv bestandsutvikling i Norge og i 2015 anslo BirdLife Norge (norsk ornitologisk forening) bestanden til mellom 35 og 65 hekkende par.

Næring

Lappfiskanda lever av små fisk både i ferskvann og i saltvann. I tillegg tar den også børstemark, krepsdyr, vannlevende insekter, snegler, muslinger og amfibier. Dietten består også av noe vegetabilsk føde slik som plantedeler, frø og røtter.

Forplantning

I likhet med de fleste andre ender danner lappfiskendene par i løpet av vinteren eller tidlig på våren. Lappfiskanda hekker vanligvis i hule trær, og overtar ofte reirhull etter svartspett. Den tar også gjerne i bruk store fuglekasser. I områder hvor det ikke er tilgang på hule trær, hekker den på bakken under torvkanter eller mellom steinblokker langs vann og vassdrag.

De 7 til 9 eggene ruges av hunnen i 26 til 28 døgn. Ungene passes av hunnen fram til de er flygedyktige etter cirka 10 uker. På hekkelokalitetene er lappfiskendene svært sky.

Trekk

Lappfiskendene overvintrer spredt på Sør-Vestlandet og langs Skagerrakkysten. Det viktigste overvintringsområdet for lappfiskand i Norge er våtmarksområdene på Lista og på Jæren. Enkeltindivider overvintrer også lenger nord. På vinteren oppholder lappfiskendene seg i isfrie råker i innsjøer, i elver og i brakkvannslokaliteter.

Antall lappfiskender i Norgevinteren er betydelig høyere enn antall hekkende par. Dette betyr etter all sannsynlighet at lappfiskender fra områder lenger øst kommer til Norskekysten for å overvintre.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

lappfiskand
Mergellus albellus
Tidligere vitenskapelig navn
Mergus albellus Linnaeus, 1758
Artsdatabanken-ID
3521
GBIF-ID
2498285

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg