makrellterne

Makrellterne, Sterna hirundo. Foto fra: Korshage, Rørvig, Danmark

Makrellterne er en fugleart i måkefamilien. Som flertallet av verdens terner har makrellterna en grå og hvit fjærdrakt med en svart hette som dekker hodet. Den er svært lik rødnebbterna, og det kan være vanskelig å se forskjell på de to artene. Makrellterne er den vanligste ternearten langs kysten av Sør-Norge.

Faktaboks

uttale:
makrˈellterne
også kjent som:
Sterna hirundo

Beskrivelse

I hekkesesongen har makrellterner et oransjerødt nebb med en svart nebbspiss.
Lisens: CC BY 2.0

Med en vekt på 100–135 gram er makrellterne en middels stor terne. Fjærdrakten er grå og hvit med en svart hette som strekker seg over hodet. Om sommeren er beina røde, og nebbet oransjerødt med en svart nebbspiss. Stjerten er kløftet, noe som er lett synlig hos flyvende makrellterner.

Makrellterner kan være vanskelig å skille fra rødnebbterner. Enkelte detaljer kan imidlertid benyttes for å skille de to artene. Beina hos makrellterner er noe lengre, og i hekketiden har rødnebbterner et helrødt nebb som mangler makrellternenes svarte nebbspiss. Nebbet hos makrellterner er også litt lengre, og kan virke noe nedbøyd i formen. Sammenlignet med rødnebbterner har makrellterner kortere ytre stjertspyd. Hos sittende makrellterner vil disse derfor ikke strekke seg bak vingespissene slik de vanligvis gjør hos rødnebbterner.

Lyd

Dietten til makrellterner består hovedsakelig av små fisk.
Lisens: CC BY 2.0

Mange av lydene til makrellterner ligner på rødnebbternenes lyder, men er hardere, mer skurrende og har et dypere toneleie. Ved hekkekoloniene er makrellternene som regel svært lydytende.

Utbredelse

Makrellterner hekker både langs kysten og ved ferskvann i innlandet. Utbredelsen dekker store deler av Europa og Asia, samt nordøstlige deler av Nord-Amerika. Makrellterner finnes ikke i arktiske strøk, og generelt har de en langt mer sørlig hekkeutbredelse enn rødnebbterner.

Makrellterne er den vanligste ternearten langs kysten av Sør-Norge. Videre nordover i landet, blir den gradvis mindre tallrik, og her overtar rødnebbterne som den vanligste ternearten. Den norske hekkebestanden har vært i kraftig tilbakegang de siste tiårene. Norsk ornitologisk forening har estimert dagens hekkebestanden til ca. 11 000 par.

Næring

Under næringssøk står makrellternene ofte stille i luften før de stupdykker ned mot vannoverflaten.
Lisens: CC BY 2.0

Næringen består hovedsakelig av små fisk, men krepsdyr og insekter kan inngå i dietten. Under næringssøk stiller makrellternene som regel i luften, før de stupdykker ned mot vannoverflaten.

Forplantning

Makrellterner hekker vanligvis i kolonier som varierer i størrelse fra noen få og opptil flere tusen par. I Norge er koloniene som regel relativt små, ofte noen titalls par.

I Norge skjer egglegging i mai og juni. Reiret er en grunn grop på bakken som ofte er fôret med noen tørre strå. Makrellterner legger vanligvis 2–3 olivenbrune egg med mørke flekker. Disse ruges av begge kjønn i 22–28 dager. Ungene passes av begge foreldrefuglene, og blir flygedyktige etter ca. 4 uker.

Som regel gjennomfører makrellterner sin første hekkesesong når de er 4 år gamle. Eldste kjente ringmerkede fugl ble 26 år gammel

Trekk

Makrellterner er langdistansetrekkfugler. De overvintrer hovedsakelig i tropiske og tempererte kyststrøk på den sørlige halvkule. Flertallet av de norske makrellternene overvintrer langs kysten av Vest- og Sør-Afrika.

De fleste makrellternene ankommer Norge i mai, og forlater landet i juli–september.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg