Fossekall, fugleart i fossekallfamilien. Valgt til Norges nasjonalfugl i 1963. Neppe noen annen norsk fugl har så mange dialektnavn som fossekallen. Det offisielle navnet fossekall ble første gang brukt på trykk om denne fuglen i 1715, og det har mange dialektvariasjoner, som bl.a. fosseskadde i Mo i Telemark. Elvekall er brukt mange steder vest- og nordpå, og kvernkall i Sør-Norge. Navnet elveprest henspiller direkte på utseendet med hvit krage og ellers svart (svart-brun) kropp. Stor som en stær, med kort hale. Hekker over hele landet fra kysten til snaufjellet. Kan overvintre ved åpne fossestryk ca. 1000 moh., og i Finnmark i −40 °C. De fleste er standfugler, men noen flytter bl.a. til Sør-Sverige om vinteren. Eneste spurvefugl som ernærer seg av vanndyr og litt vannplanter. Er spesialist i å dykke og kan være opptil ½–1 minutt under vann. Svømmer av og til i overvannsstilling selv om føttene ikke har svømmehud. Under vann svømmer den med vingene. Det overbygde reiret ligger gjerne i selve fossespruten. De 3–6 hvite eggene legges oftest i april-mai og ruges av hunnen i 16–17 dager før de klekkes.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.