fossekall

Cinclus cinclus, fossekall. Foto fra: Raadvad, Danmark

Spillende fossekall
Lisens: CC BY NC SA 3.0
Fossekall, Cinclus cinclus
Lisens: CC BY SA 3.0

Fossekall er en fugleart i fossekallfamilien. Den ble valgt til Norges nasjonalfugl i 1963. Fossekallen forekommer over hele landet og lever ved rennende vann, hvor den dykker etter mat og gjerne bygger reir inne i selve fossespruten.

Faktaboks

også kjent som:

Cinclus cinclus

Engelsk: White-throated dipper

Beskrivelse

Fossekallen er med sine 17-20 centimeter på størrelse med stær. Fjærdrakten er hvit i strupeområdet og ellers brun-svart. Stjerten er relativt kort, og fossekallen framstår med en kompakt kroppsbygning. Kjønnene er like, og kroppsvekten er om lag 45-75 gram. Ungfuglene har en grålig fjærdrakt med lysere partier i bryst og strupe. Fossekallen «neier» ofte når den sitter. Lokkelyden er et skarpt og gjennomtrengende «zitt», mens sangen består av melodiøse trillende og knirkende lyder.

Næring

Fossekallen lever av vannlevende insekter og smådyr som den dykker etter i bekker og elver med klart vann. Den trives godt i hurtigstrømmende vann, og gjerne elver med steiner og skrenter hvor den kan sitte mellom dykkeøktene. Fossekallen er spesialist i å dykke og kan være opptil ½–1 minutt under vann. Av og til svømmer den i overvannsstilling selv om føttene ikke har svømmehud. Under vann svømmer den med vingene.

Siden fossekallen er avhengig av rikelig med vannlevende insekter, er den en indikator på tilstanden til et vassdrag. Ulike former for forurensning kan medføre at smådyrfaunaen i elva forsvinner eller blir sterkt redusert. Da vil også fossekallen forsvinne.

Formering

Fossekall i fuglekasse
Fossekallen tar gjerne i bruk fuglekasse
Lisens: CC BY NC SA 3.0
Fossekall, egg, Wadern-Niederlöster, Tyskland. Fra eggsamlingen til W. Abelmann, Museum Wiesbaden
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0
Fossekallreir plassert under bro, Wädenswil, Zürich, Sveits
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Reiret bygges av begge kjønn, som regel i april-mai. Det er kule- eller tubeformet, med inngangshull på siden, og bygges hovedsakelig av mose og fores med tørre løvblader. Det ligger gjerne i selve fossespruten, og plasseres i en kløft i bergveggen eller en større stein. Det er slett ikke uvanlig at reirene plasseres under en bro, eller på en bygning nær vann. Fossekallen tar gjerne i bruk fuglekasser. De 3–6 hvite eggene ruges av hunnen i 15–18 dager før de klekkes, og ungene blir i reiret i om lag tre til fire uker. De mates av begge foreldrene, også en uke eller to etter at de har forlatt reiret.

Utbredelse og bestand

Arten finnes over store deler av Europa, Nordvest-Afrika og deler av Asia, og inndeles gjerne i 13 underarter.

Fossekallen hekker i hele Norge fra kysten til snaufjellet. Den norske hekkebestanden antas å bestå av 10000–40000 par. Fossekallen er ikke klassifisert som truet i den norske rødlista (livskraftig, LC). Samme klassifisering har arten også på den internasjonale rødlista, selv om bestanden globalt vurderes som avtagende.

Trekk

Fossekallen kan overvintre ved åpne fossestryk ca. 1000 meter over havet, og i Finnmark i −40 °C. De fleste individer er standfugler, men en del individer flytter blant annet til Sør-Sverige, Danmark og Tyskland om vinteren. Siden fossekallen er avhengig av åpent vann for næringssøk vil kalde vintre med mye is på elvene medføre at mange individer må trekke til mer egnede områder i lavlandet eller lenger sør for å finne næring.

Navn

Neppe noen annen norsk fugl har så mange dialekt-navn som fossekallen. Det offisielle navnet fossekall ble første gang brukt på trykk om denne fuglen i 1715, og det har mange dialektvariasjoner, som blant annet fosseskadde i Mo i Telemark. Elvekall er brukt mange steder vest- og nordpå, og kvernkall i Sør-Norge. Navnet elveprest henspiller direkte på utseendet med hvit krage.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg