boltit

Boltiten er omtrent på størrelse med en trost. Kroppsbygningen er kompakt, noe som gjør at brystet virker framskutt og kraftig. Nebbet er kort og svart, mens beina er gule. Hunnen er normalt litt større enn hannen.

I hekkesesongen har boltiten en fargerik og svært karakteristisk fjærdrakt. Ryggen og halsen har gråbrune farger. En hvit stripe tvers over brystet gir en tydelig avgrensning mot en brunrød underside med en kraftig svart bukflekk. En bred hvit stripe over hvert øye møtes i en v-form bak i nakken. Issen er svart, mens kinn og strupe er hvite.

Hos boltiten er det hunnen som har de klareste fargene og de mest markerte tegningene, et fenomen som er svært uvanlig i fugleverdenen. Blant andre norske fuglearter finner vi en tilsvarende kjønnsdimorfisme bare hos svømmesnipe og polarsvømmesnipe. Dette kan forklares ved at det hos disse artene er hannen som har hovedansvaret for å ruge eggene og for å passe ungene.

Boltiten er en relativt stillferdig fugl. Normalt høres bare noen forsiktige, myke og rullende fløytetoner under vårtrekket og på hekkeplassene.

Boltiten er en fjellfugl med spredt utbredelse som har tilhold på platåer og fjellvidder med sparsom vegetasjon. I Europa hekker den regulært bare i Skottland, Skandinavia og Russland. Utbredelsen strekker seg videre østover gjennom de arktiske delene av Russland, helt til Stillehavet. Enkelte sporadiske hekkefunn er kjent fra fjellkjedene i Sør-Europa.

I Sør-Norge hekker den først og fremst i de sentrale høyfjellsområdene fra 1000 til 1400 meter over havet. Fra Trøndelag og videre nordover til Varangerfjorden kan den også påtreffes ute ved kysten. Norge har den største hekkebestanden av boltit i Europa. I 2015 vurderte Norsk ornitologisk forening denne bestanden til å telle mellom 4000 og 6800 par.

Reiret er en grop i bakken som etableres på tørre moserabber. Egglegging foregår fra slutten av mai og fram mot midten av juli. Kullet består normalt av tre egg. Rugetiden er cirka 25 dager, og ungene forlater reiret like etter klekking. De blir flyvedyktige når de er tre til fire uker gamle.

Når et menneske nærmer seg reiret til boltiten ligger den som regel på eggene helt til man nærmest kan tråkke på den. Deretter spiller den ofte skadet, og kan da opptre usedvanlig uredd.

Etter at hunnen har lagt eggene blir det meste av ruging og ungepass normalt overlatt til hannen. Hunnen kan deretter pare seg med en ny hann. På denne måten kan hun legge egg for to til tre forskjellige hanner i løpet av samme hekkesesong. Et parbindingssystem hvor en hunn legger egg for flere hanner i samme hekkesesong kalles polyandri, og er svært uvanlig i fugleverdenen. Hunnen legger som regel det nye kullet fem til ti dager etter det første.

Hos fugler er det normalt hannen som har de sterkeste og klareste fargetegningene. Den omvendte kjønnsdimorfismen hos boltiten, hvor hannen har en blassere fjærdrakt, gir den en bedre kamuflasje i terrenget. Dette er viktig siden det er hannen som har hovedansvaret for ruging og ungepass. Hunnen kan i enkelte tilfeller ta del i ruging av eggene, men dette skjer oftere for kull nummer to eller tre enn for det første.

Dietten til boltiten består i hovedsak av insekter, men andre virvelløse dyr slik som snegler og meitemark inngår også i menyen. Den spiser også en del blader, frø og bær.

Boltiten er en trekkfugl som overvintrer i Nord-Afrika. Der har den tilhold på steinrike stepper eller i halvørken. Den ankommer hekkeområdene i Norge fra midten av mai, og trekker tilbake mot overvintringsområdene i august og september.

Om våren trekker den som regel direkte til hekkeområdene i fjellet. Normalt blir derfor bare et mindre antall boltiter observert i lavlandet, men enkelte år med sein snøsmelting i fjellet kan de opptre i større antall. Under vårtrekket raster de først og fremst i jordbrukslandskapet, og da gjerne i blandingsflokker med heilo.

Hunnen starter høsttrekket to til fire uker tidligere enn hannen og ungfuglene. Under høsttrekket flyr boltiten direkte mot overvintringsområdene, og den påtreffes da sjelden i lavlandet.

• vadefugler
• loer
• seksuell dimorfisme
• polyandri

• BirdID: Faktaside om boltit