lirype

Hunnen (høna) har tre drakter, og hannen (steggen) fire, i løpet av ett år. Hannen til dels mer rødbrun og litt større enn hunnen. I alle drakter er vingene hvite, mens vinterdrakten er helhvit med svart hale; begge kjønn er da like (motsatt av fjellrype). Nebbtykkelse (høyde) ved nebbasis hos lirype er mer enn 1 centimeter, hos fjellrype mindre enn 1 centimeter.

Det finnes flere underarter i nordlige strøk rundt hele Arktis, vår underart bare på den skandinaviske halvøy til Nord-Russland. Lirypa er i Norge helst knyttet til fjellskog og snaufjell, men kan også hekke på store myrer i lavereliggende barskog og i Nord-Norge helt ut mot kysten og på en mengde øyer.

På øyer utenfor Trondheimsfjorden hekker underarten smølalirype, L. lagopus variegata, som beholder noen brunspraglet fjær også i den ellers helhvite vinterdrakta.

I Skottland og Nord-England hekker skotsk lirype, som er mer rødbrun og ensfarget uten hvite vinger gjennom hele året. Den er med lite hell forsøkt innført til Norge. Skotsk lirype krysser seg lett med norske liryper og disse ser ut som smølalirype.

Reiret plasseres i en grunn grop på bakken og ligger oftest godt skjult i lav buskvegetasjon. Eggleggingen skjer i mai–juni. De 6–12 brungule eggene med rødbrune flekker ruges av hunnen ca. 21 døgn. Kullet forlater reiret så snart kyllingene er tørre og holder vanligvis sammen til slutten av september.

Lirypa er normalt standfugl, men kan under spesielle værforhold (nedising av beite) trekke ned i lavlandet og i flokkevis helt ut på øyer i Sør- og Øst-Norge.

• rypejakt
• fjellrype
• skotsk lirype
• skogshøns

• BirdID: Faktaside om lirype