Lirype, fugleart i skogshønsfamilien. Litt større enn fjellrype og mer brunspraglet enn grå. Hunnen (høna) har tre drakter, og hannen (steggen) fire i løpet av ett år. Hannen til dels mer rødbrun og litt større enn hunnen. I alle drakter er vingene hvite, mens vinterdrakten er helhvit med svart hale; begge kjønn er da like (motsatt fjellrype). Nebbtykkelse (høyde) ved nebbasis hos lirype er mer enn 1 cm, hos fjellrype mindre enn 1 cm.
Flere underarter i nordlige strøk rundt hele Arktis, vår underart bare på den skandinaviske halvøy til Nord-Russland. Er i Norge helst knyttet til fjellskog og snaufjell, men kan også hekke i lavereliggende barskog og i Nord-Norge helt ut mot kysten og på en mengde øyer. På øyer utenfor Trondheimsfjorden hekker underarten smølalirype, L. lagopus variegatus, som holder seg litt brunspraglet også om vinteren. I Skottland hekker skotsk lirype eller grouse, som er mer rødbrun og ensfarget uten hvite vinger. Den er med lite hell forsøkt innført til Norge. Krysser seg lett med norske liryper.
Reiret plasseres i en grunn grop på bakken og ligger oftest godt skjult i vierkratt. Eggleggingen skjer i mai–juni. De 6–12 brungule eggene med rødbrune flekker ruges av hunnen ca. 21 dager. Kullet forlater reiret så snart kyllingene er tørre og holder vanligvis sammen til utpå høsten.
Lirypa er stand- og streiffugl, som i snøvintrer kan trekke ned i lavlandet og i flokkevis helt ut på øyer i Sør- og Øst-Norge.
Jakt, se ryper.
Kommentarer
Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.
Du må være logget inn for å kommentere.