rosenfink

Rosenfinken er 13,5–15 cm, omtrent på størrelse med en bokfink. Hannen er lett kjennelig på den kraftige rødfargen på hodet, strupen, brystet og overgumpen, det vil si partiet over stjerten.

Ryggen, vingene og undersiden er gråaktige. Det er to lyse vingebånd. Hunnene og ett år gamle hanner mangler den røde fargen og har en ensfarget, brungrå drakt med liten kontrast mellom overside og underside.

Sangen er en velklingende, plystrende strofe, høy og kraftig i synkende tonehøyde: «Pui-pu-pui-pu-puuh». På engelsk er sangen beskrevet slik: «Pleased to see you».

Rosenfinken lever av frø, knopper, bær og insekter.

Rosenfinken bygger reir lavt, gjerne i tette trær og busker. Den legger fire til seks blå egg med svartaktige prikker. Eggene ruges alene av hunnen i tolv dager.

Både hann og hunn mater ungene med frø og andre plantedeler som gulpes opp fra kroen. Ungene forlater reiret etter 11–15 dager.

Rosenfinken er en østlig art som forekommer i et bredt belte fra Europa i vest gjennom Asia til Kamsjatka-halvøya ved Stillehavet i øst. Den forekommer i åpne, buskrike områder, gjerne inntil fuktige strender og enger.

Rosenfinken ble påvist hekkende i Norge for første gang i 1970 ved Fiskumvannet i Øvre Eiker. Siden har den spredt seg til mange steder langs kysten fra Østfold til Rogaland, samt i de lavereliggende dalførene på Østlandet.

Bestanden teller 500–1250 par. Mye tyder på at det har vært en bestandsnedgang i Norge. Derfor står den nå oppført som «sårbar» på den norske rødlisten over truede arter.

Rosenfinken er blant et fåtall norske hekkefugler som trekker mot sørøst og overvintrer i Asia. Høsttrekket starter allerede i siste halvdel av juli, og den kommer tilbake til hekkeplassene i Norge i midten av mai.

Det er gjort gjenfunn av ringmerkede, norske rosenfinker i Usbekistan, 4402 kilometer unna merkestedet.

• finkefamilien
• fugler

• BirdID: Faktaside om rosenfink