Kjøttmeis og rødstrupe er begge spurvefugler av /Shutterstock. Begrenset gjenbruk

spurvefugler

Kråke er blant de større spurvefuglene.
Kråke
Lisens: CC BY SA 3.0

Gråtrostreir med egg og nyklekte unger. Troster og andre spurvefugler er utpregede reirboere. Ungene er nakne når de kommer ut fra egget, og forblir i reiret den første delen av oppveksten.

Gråtrostreir
Av /Shutterstock.

Spurvefugler er en gruppe fugler som omfatter mer enn halvparten av alle nålevende fuglearter. De er er overveiende små fugler. De største artene finnes i kråkefamilien.

Faktaboks

Etymologi
Passeriformes av latin ‘spurv’ og -form
Også kjent som

Passeriformes

Engelsk: Passerines, Perching birds

Foten til spurvefuglene er en sittefot med fire tær, hvorav den ene vender bakover. Ungene er nakne (uten dun eller fjær) når de klekkes ut av egget, og er utpregede reirboere.

I biologisk systematikk regnes spurvefuglene som en orden. Denne omfatter cirka 100 familier, mer enn 1000 slekter og nesten 5900 arter. Til sammenligning er det totalt omlag 10 000 fuglearter i verden.

Spurvefugler i Norge og Europa

Totalt er 202 spurvefuglarter fordelt på 42 familier påvist i Norge, noe som utgjør cirka 40 prosent av alle fuglearter observert hos oss. Av disse artene hekker 40 ikke regelmessig i Europa, men er tilfeldige gjester fra andre verdensdeler.

I Europa hekker regelmessig 246 spurvefuglarter fordelt på 36 familier. I Norge hekker regelmessig 96 arter fordelt på 27 familier.

Arter som hekker i Europa

Låvesvale mater unger i reir. Svaler tilhører spurvefuglene.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Syngende hann av gulspurv, Emberiza citrinella. Gulspurven tilhører buskspurvfamilien.

Fossekall, Cinclus cinclus, tilhører fossekallfamilien.

I Tabell 1 presenteres en oversikt over alle spurvefuglfamilier som inneholder arter som regelmessig hekker i Europa, inklusive etablerte innførte arter men ikke rømte fugler (burfugler og så videre). Tre av familiene her er ikke naturlig forekommende i Europa, men inneholder arter som er innført og etablert i Europa. Dette gjelder vever-, astrild- og enkefamilien.

Forkortelser i tabellkolonnene: Europa – hekkende angir antall arter som hekker regelmessig i Europa. Norge – hekkende angir antall arter som hekker regelmessig i Norge. Norge – totalt angir antall arter som er observert i Norge (både hekkende og ikke-hekkende). Denne kolonna inkluderer også arter som ikke hekker regelmessig i Europa (gjester fra andre verdensdeler).

Tabell 1. Spurvefuglfamilier med arter som hekker regelmessig i Europa og Norge
Norsk navn Vitenskapelig navn Europa – hekkende Norge – hekkende Norge – totalt
Varslerfamilien Laniidae 6 2 8
Kråkefamilien Corvidae 12 8 9
Pirolfamilien Oriolidae 1 0 1
Meisefamilien Paridae 11 7 7
Pungmeisfamilien Remizidae 1 0 1
Lerkefamilien Alaudidae 13 3 9
Gressangerfamilien Cisticolidae 2 0 0
Skjeggmeisfamilien Panuridae 1 1 1
Kjerrsangerfamilien Acrocephalidae 16 4 13
Sumpsangerfamilien Locustellidae 4 1 5
Svalefamilien Hirundinidae 5 3 5
Bylbylfamilien Pycnonotidae 1 0 0
Bladsangerfamilien Phylloscopidae 13 4 15
Orientsangerfamilien Scotocercidae 1 0 0
Stjertmeisfamilien Aegithalidae 1 1 1
Sangerfamilien Sylviidae 18 5 9
Lattertrostfamilien Leiotrichidae 2 0 0
Spettmeisfamilien Sittidae 5 1 1
Murkryperfamilien Tichodromidae 1 0 0
Trekryperfamilien Certhiidae 2 1 1
Gjerdesmettfamilien Troglodytidae 1 1 1
Fossekallfamilien Cinclidae 1 1 1
Stærfamilien Sturnidae 4 1 2
Trostefamilien Turdidae 8 6 14
Fluesnapperfamilien Muscicapidae 32 10 25
Fuglekongefamilien Regulidae 3 1 2
Sidensvansfamilien Bombycillidae 1 1 1
Jernspurvfamilien Prunellidae 5 1 4
Veverfamilien Ploceidae 2 0 0
Astrildfamilien Estrildidae 3 0 0
Enkefamilien Viduidae 1 0 0
Spurvefamilien Passeridae 9 2 3
Erlefamilien Motacillidae 12 7 15
Finkefamilien Fringillidae 31 17 20
Lappspurvfamilien Calcariidae 2 2 2
Buskspurvfamilien Emberizidae 15 5 12

Oversikten i Tabell 1 er hentet fra Keller mfl. (2020), og Europa i denne sammenheng defineres som hele Europa, inklusive europeisk del av Russland og Kasakhstan, Transkaukasus, Tyrkia, Kypros, og nærliggende øygrupper i Atlanterhavet og Arktis, samt øyer i Middelhavet. Oversikt over arter observert i Norge er hentet fra Norsk Ornitologisk Forening, og status som hekkefugler i Norge er hentet fra Norsk rødliste for arter.

Sjeldne gjester

Sjelden gjest: Rødøyevireo, Vireo olivaceus, tilhører vireofamilien og er sett noen få ganger i Norge.

I Tabell 2 presenteres spurvefuglfamilier med arter som er observert i Norge, men som ikke hekker regelmessig i Europa. Dette er alle sjeldne gjester fra Nord-Amerika.

Tabell 2. Spurvefuglfamilier med arter som ikke hekker regelmessig i Europa, men som er observert i Norge
Norsk navn Vitenskapelig navn Arter observert i Norge
Tyrannfamilien Tyrannidae 1
Vireofamilien Vireonidae 1
Amerikaspurvfamilien Passerellidae 4
Parulafamilien Parulidae 3
Trupialfamilien Icteridae 3
Kardinalfamilien Cardinalidae 2

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Fjeldså, J., Christidis, L. & Ericson, P.G.P. (red.). 2020. The largest avian radation. The evolution of perching birds, or the order Passeriformes. Lynx Edicions, Barcelona.
  • Keller, V., Herrando, S., Voříšek, P., Franch, M., Kipson, M., Milanesi, P., Martí, D., Anton, M., Klvaňová, A., Kalyakin, M.V., Bauer, H.-G. & Foppen, R.P.B. 2020. European breeding bird atlas 2: Distribution, abundance and change. European Bird Census Council & Lynx Edicions, Barcelona.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg