sædgås

Anser fabalis, sædgås. Sædgås skilles fra de andre gråbrune gjessene på mørkt hode, mørk hals og tydelig kontrast mellom mørk overside og lys underside. Skarp oransje farge på føtter og oransje og svart nebb er også karakteristisk for denne arten. Foto fra: Skandinavisk Dyrepark, Djursland, Danmark

Anser fabalis, sædgås. Foto fra: Vestsjælland, Danmark

Sædgås skilles fra de andre gråbrune gjessene på mørkt hode, mørk hals og tydelig kontrast mellom mørk overside og lys underside. Skarp oransje farge på føtter og oransje og svart nebb er også karakteristisk for denne arten.
Sædgås på vårrasteplass
Av .
Nesten hele den norske bestanden av sædgås finnes i de indre og østlige delene av Finnmark. Arten finnes også fåtallig i indre deler av Nord-Trøndelag og sørlige deler av Nordland.
Utbredelse av sædgås

Artikkelstart

Sædgås er en fugleart i andefamilien. Den tilhører slekten Anser, som består av fem arter med gråbrune gjess. Sædgås er en av de største artene i denne slekta, tilnærmet like stor som grågås. Den har et vingespenn på 140–174 centimeter og en vekt på 3–4,1 kilogram.

Faktaboks

Også kjent som
Anser fabalis

Beskrivelse

Fjærdrakten er gråbrun, men noe mørkere sammenlignet med de andre gråbrune gjessene. Hodet, øvre del av halsen, oversida av vingene og ryggen er mørk brun, og med tydelig kontrast til resten av kroppen. Undersiden er lys brun og undergumpen reint hvit. Nebbet er oransje og svart, og føttene er skarpt oransjefarget. I flukt kjennes sædgjess fra de andre gråbrune gjessene på at de er vesentlig mørkere på vingeoversiden og jevnt mørk brun på hele undersiden av vingen. Fjærdrakten er lik hos hann og hunn, men hannen er noe større og tyngre.

Sædgås kan lett forveksles med andre gråbrune gjess og da særlig med grågås og kortnebbgås. Grågås har imidlertid en fjærdrakt uten de kontrastene som kjennetegner sædgåsa. Kortnebbgås er tydelig mindre og betydelig lysere på oversiden enn sædgås. Dessuten har både grågås og kortnebbgås mye hvitt på stjerten. På kortere avstand utelukker også farge på nebb og føtter forveksling med disse artene.

Lyd

Sædgåsa er vanligvis mindre lydytrende enn de andre gråbrune gjessene. Lyden er nasal og trompetlignende, vanligvis to- eller trestavet og blir beskrevet som «ang-ank» eller «tjø-tjø-tjøtt». Denne lyden er svært lik kortnebbgås, men noe dypere i toneleie.

Utbredelse

Anser fabalis, sædgås. Foto fra: Lille Vildmose, Danmark

Sædgåsa hekker i Fennoskandia, og østover gjennom Russland til Stillehavet. Den er i motsetning til grågås en typisk innlandsfugl. Sædgås opptrer i to underarter; u.a. fabalis (skogsædgås) som er knyttet til den boreale barskogssone og underarten u.a. rossicus (tundrasædgås) som er knyttet til tundra.

I Norge hekker sædgås i all hovedsak i Finnmark. I tillegg hekker trolig noen få par i Troms og en liten, men tilsynelatende stabil bestand helt nordøst i Trøndelag. Den norske hekkebestanden er estimert til mellom 30 og 50 par for underarten fabalis og 207–415 par for underarten rossicus.

Bestandsutviklingen for sædgås i Norge har vært negativ. På slutten av 1800-tallet og fram mot midten av 1900-tallet var sædgåsa mange steder tallrik i høyereliggende strøk. Den var imidlertid ettertraktet som matvilt og gjessene ble slaktet av lokalbefolkningen i myteperioden når de ikke er flygedyktige. I tillegg har vannkraftutbygging, økt ferdsel og forstyrrelser i hekkeområdene også vært negativt for bestandsutviklingen. Dette har resultert i at sædgåsa nå er borte fra mange av de tidligere kjente hekkeområdene i Norge.

Næring

Sædgåsa lever i all hovedsak av plantemateriale, både på land og i vann. Her inngår også røtter og bær. Under trekk på høsten og i vinterhalvåret kan de også oppsøke innmark for å beite på spillkorn og rotfrukter.

Forplantning

Sædgås er, i likhet med svaner og andre gjess, en monogam art. Så lenge begge fuglene lever holder paret sammen. Hekkelokaliteten kan variere noe, men reiret er ofte plassert på en høyde i nærheten av myr og som regel ikke langt fra vann. I hekkesesongen opptrer de vanligvis i spredte par. Det kan synes som de liker å hekke på steder med godt utsyn, og gjerne inntil trær eller under busker. De er svært sky i hekkesesongen.

Sædgjess legger 4–6 egg omkring midten av mai, ennå mens det ofte fortsatt er mye snø i hekkeområdene. Hunnen ruger i 27–29 døgn, mens hannen holder vakt like ved. Ungene passes godt på av begge foreldrene og forlater reiret etter kort tid. Ungene er flygedyktige etter 40–50 dager.

Trekk

Sædgås er en trekkfugl. De kommer tilbake fra overvintringsområdene i månedsskiftet april–mai. Da er de gjerne å finne på faste vårrasteplasser i fjellbygdene hvor de bygger opp kondisjonen før de drar videre til hekkelokalitetene. I løpet av september trekker de sørover mot faste overvintringsområder i Sør-Sverige, på Jylland i Danmark, i Tyskland og i Storbritannia. Enkeltindivider kan imidlertid overvintre langs norskekysten.

Forklaring på artens navn

Det merkelige navnet på denne arten forklares med at når disse gjessene kom til fjellbygdene på våren var tida inne for å få såkornet i jorda. Sædgås ble også tidligere omtalt som fjellgås.

Jakt

Sædgås er fredet i Norge, men blir av og til skutt da enkeltindivider kan inngå i flokker av grågjess og kortnebbgås.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg