lappspurv

Lappspurven er med sine 15,5–17 centimeter på størrelse med gulspurv. Fjærdrakten er brunspraglet med hvit underside. Hannen i vår- og sommerdrakt har kullsvart strupe og hode, med smal, hvit stripe fra øyet til nakken, hvor en stor, rødbrun nakkeflekk skiller den fra sivspurv, som har hvit nakkeflekk. Hunnen er brunspraglet med hvit strupe og buk og antydning til brun nakkeflekk. Lappspurven veier 22,5–35 gram.

Sangen er en kort og klar strofe som avslutter med et udratt «viidiu».

Utenfor hekkesesongen spiser lappspurven mest frø. Invertebrater er hovedføden i hekkesesongen.

Reiret, som oftest plasseres godt skjult på bakken, bygges av hunnen i mai-juni. Det består av tørt gress, mose og løv, og fôres med fine strå, fjær (spesielt fra rype) og dyrehår. De 1–8 (oftest 4-6) eggene kan variere i farge (lysegrønne, blåaktige eller grå), men hver hunn legger alltid egg av samme farge. Eggene har brune og rustfargede snirkler og flekker, og ruges av hunnen i 10–13 dager. Ungene forlater reiret etter 8–11 dager, før de er i stand til å fly. Arten har i all hovedsak kun ett ungekull per sesong.

Arten har en såkalt sirkumpolar utbredelse, og hekker på tundraen i nordlige deler av Europa, Asia og Nord-Amerika. Den inndeles gjerne i tre underarter.

Lappspurven er relativt vanlig i fjellområder i Sør-Norge. I Nord-Norge kan den hekke helt ut mot kysten.

Den norske hekkebestanden antas å bestå av 100 000-225 000 par. Lappspurven er klassifisert som sårbar (VU) i den norske rødlista. Grunnen til dette er en nedgang i bestanden på cirka 37 prosent i løpet av de siste 10 årene (i Skandinavia). Årsakene til nedgangen er ikke kjent. Arten er ikke klassifisert som truet (livskraftig, LC) på den internasjonale rødlista, og bestanden globalt vurderes som økende.

Lappspurven er trekkfugl. Europeiske lappspurver overvintrer trolig hovedsakelig i kyststrøk i nordsjølandene og steppeområder i Asia.

• lappspurver

• BirdID: Faktaside om lappspurv